mandag 29. desember 2008

Juletid i Australia






Hei,

Det er nå lenge siden vi har kommet med blogginnlegg, and for that we apologize. Det betyr ikke nødvendigvis at vi har vært late, men at det har skjedd mye i det siste. Samt at leiligheten vår har blitt local hangout for svensker. De tre som bor her har nemelig 2 venner som bor på hostell i downtown Sydney, og de er her konstant, og ikke nok med det så har en annen kompis akkurat kommet til Australia, så han skal tydeligvis bo her et par dager. Så det er ikke ofte at internett er ledig og det er litt vanskelig å konsentrere seg med å skrive blogginnlegg med 6 svensker vandrende rundt deg og stiller ofte gjentatte spørsmål som:

«Skal ni ute och surfa i dag eller?» ofte etterfulgt med en «Det er bra vägar»
Eller «Skal ni ute och festa», «Skal ni til junctionen». Det og gjentatte fraser er det vi kommuniserer med dem. Hver gang en av oss drikker en cola, oftest Andreas though. Sier de «Cåla !:D» eller om vi går til rommet sier de «Bed bugs! :D».

Anyways, hva har vi gjort den siste tiden? Jo.

Lille juleaften. Lille juleaften var det julegavehandling som stod på agendaen. Jeg tok bussen opp til Westfield, et veldig, veldig stort kjøpesenter og begynte å vandre. Og vandre, og for å være sikker så vandret jeg litt til. Hva i alle verden skulle jeg kjøpe i gave til Randi-Lise? Hun hadde jo vært mindre konkret med hva hun ønsket seg en teite foreldre som svarer «Snille unger». Anyhow, etter 1-1 /2 time vandring begynte jeg å få ideer. Jeg kjøpte da følgende:

4 liter vin, altså goon.
1 stk muffinsform
1 stk muffinspakke
35min Shoulder, neck and back massage.
1 stk bok fra yndlingsforfatteren hennes. «Marian Keyes – Angel»

Kom hjem seint, vi laget spiste mat og så på tv.

Lille juleaften stod jeg opp klokken 8, og snakket med familien på Skype, fikk se juletreet og slikt, skikkelig koselig. Etter det koblet jeg laptopen min opp til Tven og spilte julemusikk og begynte å rydde og vaske til jul. Vi hadde gjort en del på forhånd men ikke tatt svenskenes rot, så det var det vi måtte gjøre juleaften morgenen da. Etter ei lita stund stod også RL opp, vi fortsatte å vaske. Dagen gikk med på å tilbrede kalkun og fløtegratinerte poteter, som foresten var vanskelig å finne og vanskeligere å forklare på engelsk «We're looking for, like, ehm, er, potatoes, in, er, like a sauce, no, more like a cream, made out of, ehm, Milk, its a milkproduct cream, but not really milk, but a like a bi-product, i dont know whats it is called». Etter å ha blitt hendvisst opp rangstigen på Coles, ble vi endelig hendvist til manageren, som endelig skjønte det. Vi så film fram til vi skulle spise, rundt 6 tiden. Maten var god å nokså vellykket, vi åpnet gavene og vendte nesa for å besøke Oda og gjengen oppå i 16manns-huset. Der så vi litt på tv fram til de åpnet julegavene sine. Ganske koselig men uvandt juleaften.

Av Randi-Lise fikk jeg:

1 stk popcorn-boks av plast :D
1 stk popcorn-pakke
1 stk Havanas Flipflops! :D
1 stk 30pakk colabokser
1 stk dvdfilm med «Man on fire» og «Lord of War». 2 utrolig bra filmer

Må si meg godt fornøyd:D

1. Juledag var det ikke noe besøk til bestemor for å spise pinnekjøtt. Men «Sunburnt Christmas», en stor fest nedpå Bondi Beach som vi hadde betalt 65$ hver for. Det hele var en stor skuff og vi tilbringte heller resten av den dagen og deler av kvelden på gresset vedsiden av. Mye koseligere. Var foresten med Oda og gjengen da og. Etter politiet jagde vekk alle, dro vi opp til vår leilighet for å fortsette festlighetene enda litt før vi skulle dra ut. Svenskene var hjemme og alt så til å gå bra. Før vi skulle dra ut skulle jentene opp i huset for å skifte og saker, svenskene spurte om de kunne «Følja med» ut. Vi sa ja. Da vi kom til huset satt vi oss på stua og ventet. Alle untatt svenskene som satt seg på verandaen istedet. Etter en stund hadde jentene ombestemt seg og ville ikke dra ut likevel. Alle var nå i stua. Men hvor var svenskene? De hadde bestemt seg for å gå å snoke igjennom sakene på rommene til jentene. De hadde gått inn og fiklet på ting og begynt å ta hår-produkter da de ble busted av Øyunn, som kastet de ut av rommene. Randi-Lise fikk med seg det her og ba de gå. Mersom «Get the fuck out». De begynt like «Are you kidding? We where only fooling around». Randi-Lise gjentok seg selv med ekstra trykk på ordet Fuck.

Dagen etterpå ble det krangling, hvor de var sure fordi vi hadde blitt sure på dem. Logisk. Vi forklarte dem hvor disrespektfult det var, men de forstod enda ikke hvorfor det var galt. Dumme svensker.

Ellers, så var vi enda ikke kvitt bedbugs, så det kom enda en spraying på lørdagen nå. Fant mange, mange, mange. Håper vi er kvitt dem nå.

-Andreas, som ikke orker å lese gjennom å lete etter feil, så ha meg unnskyldt skrivefeil :D

søndag 21. desember 2008

And so this is christmas?




Hei,

22.Desember og to dager igjen til jul. Føles virkelig ikke sånn, aldri noen gang hatt så lite julestemning i hele mitt liv. Vi er enda bosatt i Warners Ave nr. 10, etter å ha snakket med Karen om utflytting og forklaring på at ting ikke fungerer som det skal, sa hun at det var de som måtte dra, om noen skulle dra, men insisterte på å snakke med de først. Og ting har blitt bedre.

Ellers så går no dagene som vanlig, i dag har jeg, Andreas har gått tur i 5 timer. Bestemte meg for å gå langs kysten på sånn «Beach Walk» som det heter. Startet på Bondi Beach og kom først til Tamarama Beach, en ganske liten strand som visstnok er kjent for delfiner, ikke at jeg så noen men. Så kom jeg deretter til Bronte Beach, en nokså større strand, men ikke langt så stor som Bondi Beach. Etter det var det et par små-strender til jeg kom til en gammel kirkegård, med store monumenter og grav-kammer, med inngang og greier. Pretty neat. Etter det så kom jeg da Til Coogee (uttales Kuh-chi, just so you know). Er egentlig ikke så mye å si, tok meg god tid på veien dit, bestemte meg for å gå på ned-siden av en sti på masse store steiner, etter å ha gått ganske langt kom jeg til en sving, og rett bak der var det 2 nakne jenter, 2 eldre menn og 1 filmkamera, tror jeg presterte å gå inn før innspillingen av en pornofilm. Faktisk. Etter det snudde jeg og tok stien. Tar foresten 2 timer med hurting gange for å komme seg til Coogee da. Iallefall. Da jeg kom hjem spiste jeg og RL taco-rester, yummy :D

Som sagt er det snart jul, og jeg skal skrive jobbsøknad og levere til Blockbuster i morgen, må virkelig få meg jobb nå, i og med at pengene nærmer seg slutten. Yep.

-Andreas

torsdag 18. desember 2008

00:23, 19.12.08

Hei,

Til dere som fremdeles følger med! Har nå okkupert internett og satt meg på rommet. Randi-Lise kikker på noe på pcn sin, vet ikke hva men. Å være så langt borte gir perspektiv på ting, og man lærer seg å verdtsette de små tingene. Som å ha ei myk seng hvor man ikke kjenner jern-fjernene gjennom madrassen. Om man ikke ligger å fordeler hele vekten er det temmelig vondt. Men noe jeg savner mest er at ting er reint, det å få servert middag og få vasket klærne. God-nyhet til mamma er at jeg først nå forstår hva hun har å deale med hver dag, and I promise you, jeg skal bli mye, mye flinkere til å hjelpe til.

I morgen kommer Karen. Karen er hu som leier ut leiligheten til oss. For noen timer siden sendte vi hun melding og spurte om hun kunne komme innom i morgen slik at vi kunne gi henne husleien og diskutere noe med hun. Det kunne vi, og hun spurte når hun skulle komme og hva vi skulle diskutere. Vi svarte at klokken 12 passet bra uten å svare på hva vi skulle diskutere med henne. Hun bekreftet at 12 var et godt tidspunkt for henne også og igjen spurte hva vi skulle diskutere med henne, vi svarte "the situation in the apartment". Vi fortsatte å se på tven da hun plutselig ringte, RL flekket telefonen i ansiktet mitt og sa "HU RINGE! ta den du!" jeg ble satt ut og sa "eeeeeeh". RL tok saken i sine egne hender og svarte. Karen gravde ut hva dette handler om, og vi fortalte henne. Nei, RL fortalte henne at dette ikke fungerte og sa at hun ikke ville ta det over telefon. Hu kom tilbake til meg og sa hva samtalen gikk ut på og mens hun var ON FIRE snakket hun til svenskene om stjeling av maten vår. De har spist opp 2 hele frokostblandingspakker, 2/3 av shampoeen til RL, popcornet mitt og bøffet jevlig av resten.

Så i morgen altså, skal vi snakke med Karen. Kommmer innlegg med utfallet da.

-Andreas "fegis" Grande :D

søndag 14. desember 2008

Surfection



Hei,

Starter med en god nyhet:vi tror vi er kvitt bedbugsa:D
Så nå klarer vi endelig å sove uten å føle at det kryper små ekle bedbugs på oss, for dere virker kanskje ikke dette så stort, men for oss er det rene julaften:P

Som dere vet har vi kjøpt surfebrett, et for vidrekommende slik at vi ikke må kjøpe to. Første gangen vi prøvde var rett å slett umulig. Andreas skulle ut å prøve å padle men ble dratt ut mot klippene og klarte nesten ikke å komme seg inn. Etter en halv time begynte han å komme seg inn. Tror han var sliten da. Jeg holdte meg nære land, men det jeg drev med kan ikke kalles surfing, mere hyling og plasking. Men vi fant ut at det var en vanskelig dag å surfe på siden bølgene kom fra alle kanter. Ikke så fornøyde dro vi hjem.

Neste dag før Andreas sto opp gikk jeg meg en tur langs strande og fant to nye strender veldi nære som vi må dra å utforske en dag. Da jeg kom hjem fikk jeg opp Andreas og ut for å surfe dro vi. Litt morgengretten, men bølgene var perfekte så smilet kom fort fram. Vi kom oss begge opp, men stod ikke så lenge da:P Livet er herlig:D

Siden jeg er litt uheldig av meg så var det jeg som fikk den første "surfeskaden". Mistet brettet og bølge tok tak i det og opp dro det midt i ansiktet mitt. Litt forvirret, men ikke spesielt vondt. Jeg smiler. "Du blør". Så i dag har jeg stor snusleppe og en blå skulder. Me det er bare en del av surfelivet:P

I dag hadd vi tenkt å fortsette vår vei mot å bli proffe surfere, men svenskene sa at der var for store bølger til å sufe. Vi hadde ikke helt trua på disse svenskene, men vi lot brettene ligge hjemme. Da vi kom til stranden var det helt syke bølger og ingen surfere å se. Så for en gang skyld hadde svenskene rett, men vi badet og solet oss.

Jeg fikk pakke:D:D
Til alle som har lyst til å sende noe til oss så tar det mellom 5-10 dager, så bare send:P
Jeg fikk pakke fra mamma med masse godt, julemasipan, julesjokolade, DVD- tre raske menn og et kort. Digg:D:D skal prøve å spare litt, men lover ingenting. Takk mamma<3

Vi har vert borte i over en måned nå, rart, spesielt nå som det nærmer seg jul. Tror ikke vi for like god julemat her, spesielt siden ingen av oss kan å lage pinnekjøtt, men vi finner sikkert på noe. Om pengene strekker til så er det bare ca 3 måneder til vi kommer hjem. Kanskje før om det ikke ordner seg med jobb snart. Men noe Andreas har lært meg på denne turen er " d årne sæ shu r-l" Det har vært Andreas som har vert flinkest å skrive blogg, men jeg skal prøve å bli flinkere.

- Randi-Lise

lørdag 13. desember 2008

When it rains, it pours

Hei,

When it rains it pours. Mye har skjedd siden vi sist blogget. Vi innså hvor håpløs jobben for FoxTel var og alle sa at vi burde slutte. Så vi sluttet. Samme dag, tirsdag, bestemte vi oss for å faktisk gjøre noe vi lenge hadde snakket om. Yup. Kjøpe surfebrett. Vi dro til «Dripping Wet», en surfebutikk lokalisert på Bondi Beach. Etter litt kikking fikk vi hjelp av en old-school surfekis som tydeligvis eide butikken. Han var veldig hjelpsom og viste oss to fine brett. Bare surfebrettet kostet 450$. Men vi fikk med finner, fot-bånd, 2 vokseting, bære-bag og selvfølgelig gratis montering av alt for den lekne sum av 400$. Smooth. Maks happy dro vi hjem for å skifte for så å dra ut å surfe.

Da vi kom til stranden bestemte vi oss for å sette oss ned litt og se på de gode surferne, og de ikke alt for gode surferne. Så var det tid for å prøve selv, vi gikk ut i vannet. Kaldt. Og lang-grundt. Så vi måtte gå ganske langt i bølgene før vi kom oss OK-passe langt ut. Det var vanskeligere enn vi trodde. Vi ville jo ikke være ny-begynnere og kjøpe et alt for stort mjukt brett. Dessuten tenkte vi at vi skulle surfe litt, så vi måtte jo ha noe å vokse på slik at vi slipper å kjøpe 2 brett hver liksom. Som sagt var det veldig vanskelig og vi hadde nok trøbbel egentlig med å holde balansen under padlingen. Noe som gjorde det ekstra vanskelig var at bølgene var skjeve, ujevne og generelt ekkel. Pluss de irriterende folket som badet over alt. Argh. Etter en times tid padling/surfing var vi ganske så sliten så vi dro opp å chillet på stranden.

Onsdag. The Eastern. Ute-dag. Egentlig ikke så mye å si sånn egentlig. Vi dro no ut, hadde det artig , dro hjem og spiste taco-rester. Svenskene var som vanlig hjemme, og sa «Shhh, tystnad» hver gang vi snakket. Irriterende med tanke på hvor mye høy musikk de har spilt mens de har drukket. De har vel fått 5 klager fra naboene eller noe sånt, uten at vi har sagt et ord. Men sekundet vi snakker med de kikker på tv begynner de å hysje oss. Grr. De er foresten alltid hjemme. Alltid.

På onsdag ja foresten var bedbugs-mannen her for spray NUMERO DOS. Altså nummer 2. Tror dere vi var kvitt Bed bug'ene da? Oh no. They where still alive and sucking our precious blood. For å forsikre oss om at de var helt borte så gikk vi gjennom senga nøye med lommelykt (den ble hendig) og fant 12 levende bedbugs full av blod. Når vi drepte dem sprutet det ut blod. Vårt blod. Og det luktet litt som. Hva skal jeg si? Litt jern egentlig, bare eklere. Overalt langs sengekanten osv fant vi egg og blodrester. Masse. Og enkelte sånn bol, men 2-3 store bedbugs, masse egg og et par små. Prøver å beskrive så detaljert jeg kan, men ingenting klarer å beskrive hvor helt utrolig ekkelt det faktisk er. Ganske nasty å tenke på at de har krabbet over hele kroppen vår og sugd blod. Vi håper nå at vi er kvitt dem, for med 100-150 stikk som klør skikkelig sier det seg vel selv at vi er LEI. Ja foresten, så kan bed bugs leve opp til 1 uke etter spraying, så hvem vet om vi noen gang blir kvitt dem?

As I said, when it rains, it pours. Japp. Det regner så bøtter OG spann. Seriøst. Så vi har nå gjemt oss under dyna med hver sin PC og kikker på Heroes sesong 1. Props til brosjan som har ordnet med filmer og tv-serier til oss. GID!<3

Peace out, A-town.

mandag 8. desember 2008

Men at work

Hei,

Klokken er nå 22.25 mandag 8. Desember. Det er 16 dager igjen til jul. Slik føles det ikke. Vi er enig om at vi føler oss, ikke døgnvill, men årstidsvill. Det er sommer og varmt, men det skal liksom være kaldt og sludd. Slik det har vært de 18 tidligere årene i våre liv. 0 julestemning, til tross for julepynt og julenisser overalt.

Vi har hatt første dag på jobb i dag. Vi stod opp klokken halv 11, dusjet og ordnet oss og vendte nesa mot Central. I 12-tiden var vi framme, vi kjøpte oss frokost på subway og spiste den i parken. Etter det var det on. Bam.

Long story short, klokken er nå 22:32, jeg har vært hjemme 30min ca, men Randi-Lise er enda ikke kommet hjem. Slik skal vi holde på i 6 dager for å tjene 200$.

10 timer hver dag.
60 timer uken.
200$ uken.
3,3$ pr. Time.

= 16 Kr,- pr. time

Jobben går ut på at vi for et kart hvor det er en hel del adresser, jobben vår er å ringe på å si:

«Hello! How are you?»

«Good»

«Great. My name is Andresen/Randi-Lise, and im from FoxTel. The reason I`m here is to let you know that this whole buildning has been upgraded to recieve HD and digital television. Have you managed to book in yet?»

«Sorry, We're not interested»

«Okey. Have a nice day!»

Verdt det? But no. Men så flinke som vi er skal vi give it another go. Men jeg vurderer sterkt å ta meg jobb på Mcern neddi gata! Fikk nettopp melding av Randi-Lise om at bussene ikke går lengre, så hun må gå hjem. Ca 30min gåtur det, I feel sorry for her. Så nå skal jeg stikke bort på pizzasjappe og bestille en XL Margharita with ham.

Pizzasjappa var stengt, så jeg måtte gå skikkelig langt på jakten på mat. Jeg fant ei kebab sjappe og bab ble det.

Sånn ellers får vi stadig nye stikk. Them bedbugsES you know. I og med at det kan ta opp til 9 dager før et stikk vises så har vi ikke peiling på om vi er kvitt dem eller ikke, lei av å kløinga er vi allefall.

Lots of luv from FoxtelARBEIDERAN RAN-DY-LAIS AND AN-DREI-AS

onsdag 3. desember 2008

There's nothing like waking up with a cockroach in your mouth


Hei,

First things first, beklager så veldig for at vi ikke har blogget på et par dager. 6 dager! sa min bror. Secondly, våknet Andreas med en kakkerlakk klokken 06:30 i dag. Deilig å kjenne en typ. 5 cm kakkerlakk som spreller i munnen. Ble greit sulten ja.


The attack of the bedbugs.

«Veggdyr, (vegglus) (Cimex lectularius) tilhører gruppen Cimicdae og er en blodsugende tege. Det lever som parasitt og suger blod fra mennesker og har vært et kjent og plagsomt dyr for mennesker i alle tider. Omtrent slik som myggen, stikker veggdyret et tynt sugerør eller sugesnabel inn i menneskehuden for å suge blod. Oftest på steder som er udekket av klær, som på armer, bein og hals. Et voksent veggdyr bruker mellom 3-5 minutter på å suge et blodmåltid. Bakkroppen svulmer opp og blir mørk på farge. På grunn av blodet. Hunnen er avhenging av et blodmåltid for å kunne legge egg. En hunn kan legge mellom 200-500 egg. Man kan få opp til 500 bitt på èn natt»

Jeg og Randi-Lise har et sted mellom 50-100 bitt hver. De klør mye mer enn myggstikk og varer mye lengre enn myggstikk. Det kommer skadedyr kontroll og sprayer hele leiligheten snart, men vi vet ikke når. Vi har akkurat vært på apoteket og fått oss medisin mot stikkene. Halv 3 kommer de fikk vi nettopp vite. Klokken er nå 12:23, og vi vil gjerne være her når de kommer. 'Cause we have questions. Lots. Like, hva skal vi gjøre med klærene? Må til for at bugsa dør liksom?

Other than that så har vi vært på et veldig vellykket surfekurs, det var utrolig artig og gleden av å ri en bølge helt inn til stranda var priceless. Eller, riktigere sagt 79$, men you get the picture. Vi har bestemt for faktisk ta steget til å kjøpe og surfebrett og begynne å surfe hver dag.

På tirsdag hadde jeg bursdag for første gang i mitt liv om sommeren faktisk! Var veldig rart og føltes ikke helt som om jeg hadde bursdag. Vi brukte dagen på surfebrett window-shopping og jobbintervju.

Jobbintervjuet var anderledes en noe annet vi har vært på. Vi møtte en liten fort-snakkende kar med navn Ross. Vi fylte ut noen skjema hvor vi skulle skrive litt generel informasjon samt jobberfaringer. Etter det ble vi visst rundt på "The smart group", som tydeligvis ble grunnlagt av tò noen-og-tyve-åringer. Anyways. Vi fikk jobben.

Så om 2 timer skal vi på kurs i downtown Sydney, spent og nervøs beskriver vel følelse vi føler nå. Det òg sult. Jeg er sinnsykt sulten nå, them cockroaches sure know how to make you hungry. RL spanderte foresten middag på bursdagen min. Så snill hun er :D! Var veldig koselig og godt !

Det har også flyttet inn folk i leiligheten! 3 gutter fra svergie, så vi bor ikke lengre alene =(.

Ok. Da har jeg dekket surfing, bursdag, kakkerlakk, bedbugs. Noe jeg har glemt?
Ja, jo. Takk for alle koselig bursdaghilsene!

Nå skal jeg rusle bort til butikken og få i meg noe mat, så blogg you laterz aligatorz.

-19åringen.

fredag 28. november 2008

G'day mate!



Hei,

Nå har vi snart vært borte i 3 uker (ikke lat som dere ikke teller dagene:P)
Det tok litt tid, men nå føler vi oss virkelig hjemme i leiligheten. Det har ennå ikke flyttet noen inn sammen med oss, Jess:P så vi har hele leiligheten for oss selv. Kanskje det er oss og rotet våres som er problemet, men vi velger å tro at det er den dårlige/missvisende annonnsen som ligger ute på gumtree.com.au, det står på en måte at det er 3 mannsleilighet med 2 soverom. Så når de kommer å ser at det skal være 3 på et rom og 2 som bor der fra før, så er det ikke mange som biter på. Men vi klager ikke:P Vi trives:D
I går laget vi taco og inviterte Oda. Vi spiste og så film. Blir mye flim siden været ikke har vært så bra i d siste. Men det skal snu etter helgen, så da blir det bading.

Jobbsøking:

Ja vi har begynt. Men litt nesvøs etter vi snakket med ei som har vært hær i 2 ½ måned og ikke fått seg jobb. Men vi håper det ordner seg. Levert ut noen CV'er, men ikke noen tilbakemelling enda.
Har sett oss ut noen plasser som vi kunne tenkt oss å jobbe på og skal skrive søknad til hver av plassene. Da vi var innom Wake Up!-hostel i dag for å hente post. Taxtfile number og pinkode til Andreas' australske bankkort. Og kun pinkode til Randi-Lise. Hun har fått sitt taxtfile number. Iallefall, det er en vegg der hvor det henger jobbannonser, solgsannonser osv. Der fant vi en som tilbudte 1000$ uken. Men det stod ikke noe om hvordan jobb det er. Men vi skal ringe i morgen og høre.

Vi har enda ikke sett noen farlige dyr (them camelspiders for instance), før i dag. Da Andreas plutselig befant seg på kjøkkenet face to face med noe grønt. To fryktinngytende øyne kikket meg rett inn i øynene. Og jeg i dyrets. Silence. Vi holdt blikket. Stirrekonkuranse. Helt til jeg la merke til to lange svarte følehorn som vibrerte. Jeg ropte på Randi-Lise. Hun kom å slapp ut gresshoppa.

Onsdag var festdag. Etter mye skryt om utestedet «The Eastern» fra Oda. Bestemte vi oss for å sjekke det ut. Oda som fungerer som støttekontakt fortalte oss om en hvitvin som hette «GoldenOak». Vi dro til «Woolworths» for å finne denne, tydeligvis ganske billige vinen. Da vi endelig fant den tok Andreas fram «Dry White»-typen. Randi-Lise pekte på «fruity»-typen og trodde kanskje den var den riktige. Jeg flirte og sa at det var det hvertfall ikke. Den kostet foresten 49,- norske for 4 liter. Vi kom til Oda, satte oss ned og la merke til at vi drakk feil type vin. Det var nemelig «Fruity»-typen som var den riktige. Så vi satte der da med sur/bitter hvitvin istedenfor søt/rund god hvitvin. RANDI-LISE HADDE RETT. Men vi klarte å ha ned nesteparten før vi pekte nesa mot THE EASTERN.

The Eastern. 4 etasjer. Mye folk. Og irriterende staff. Klokken 2 satt vi i taxi på vei hjem. Jeg gikk å la meg mens RL satte seg på skype for å snakke martinpuzn sin. Dagen derpå fant vi ut hvorfor vinen var så billig. Vi kan vel mildt si at vi var litt ekkel form dagen etterpå. Og dagen etter det. Altså i dag. Men nå 2 dager etter er vi endelig i form igjen.

Idag dro vi inn til Sydney for å hente den siste poseten vi har fått, vi hater å innrømme det, men det var drittvær i dag. Søkkblaut ble vi på en 2 minutter gå tur, men som trøst føltes vannet varmt.
I morgen fortsetter jobbsøkingen.

-Skalla og Brunetta

mandag 24. november 2008

"Home, sweet home"

Hei,

Nå har vi nettopp stått opp, litt seint men. Var en lang dag i går, og vi var tidlig opp. Så vi tok det vel litt igjen i dag. Klokken til oss er 13:53, men vi har vært våken en time liksom.

I går var vi på «RSA-kurs». Responsible Serving of Alcohol-kurs. Noe vi trenger for å få jobb på restaurant, bar, hotell og ja. Alle plasser som serverer alkohol. Det er veldig strenge alkohol-regler i Australia. Kan få opp til 11,000$ om man har en veldig full kar, eller dame, på den lisenseRTE plassen. Det startet 10:15 og varte til rundt 1600. Etter det dro vi til Westfield. Det store kjøpesenteret rett oppi gata jeg tror vi nevnte? De er 3-4 svære bygg sammenslått. Der kjøpte vi middag, solkrem og andre nødvendige ting.

Andreas begynte å steke kjøttdeigen mens RL startet og åpne og gjøre klart ting. Da hun åpnet mais-boksen fant hun ut at det var mais-mos, noe som var KRISE, så hun stakk for å kjøpe ordentlig mais på butikken. Og skittles til meg. I love them skittles. Hun kjøpte seg m&m. Etter vi hadde spist den, helt objektivt, nydelig maten, satt vi på filmen vi hadde leid. Brooklyn Rules. En mafia-film. Den burde dere se. Var ganske bra. «Turtle» fra Entourage spilte i en av hovedrollene.

I dag står skriving av CV og frisør på agendaen. Andreas skal klippe seg kort/skinna. Og Randi-Lise er «TBA – To Be Announced».

I morgen er det jobhunt på G.

-Andreas og Randi-Lise

fredag 21. november 2008

Ny leilighet




Hei,

Henger dere med enda? Vi sitter nå i ny-leiligheten. Eller, backspace. Jeg sitter, Randi-Lise sover, i ny-leiligheten. Enda er det bare vi som bor her, men det kommer 3 til på 3-mannsrommet. Vi håper de er kule, vi håper de er jenter og vi håper ikke de er kinesere. Vi er lei av språket kinesisk språk og mat-lukt nå. Selve kineserne er ålreite, men alt det rundt dem.

Har nå rigget opp anlegget som var med i leiligheten. Kanskje cd-spiller er mer passende beskrivelse. Cd-spillet med radio. Radioen spillet «Listen to you heart», bare så dere vet det liksom. På veien hit kjøpte jeg:

Brus
1kg ost
Skinke
Baguette
Smør

Alt det glemte jeg i taxien. 150,- rett i dass. Men det værste er at jeg hadde gledet meg til å spise for første gang i leiligheten. Men sånn ble det ikke. Tror egentlig jeg har sagt nok, tror nok jeg heller skal la bildene tale for seg. You know what they say, a picture says more than a thousand words.
Foresten, så er den stranda Bondi Beach, 8 min unna her. Der bor vi liksom. :D

-Andreas

I Come From A Land Down Under!

Hei,

Yes! Vi har endelig skaffet oss leilighet etter en del leting på www.gumtree.com.au. Vi har totalt tatt turen og sett på 3 forskjellige leiligheter. Vi har et råbra filtrerings-system for å finne godsakene og snacksen der ute. Vi har forstått beskrivelsene. «Comfy apartment» betyr stygg leilighet. «Good location» betyr overpriset og vi holder oss generelt vekk fra «Man seeks boy/girl». Den første leiligheten kostet 170$ pr. person/pr. Uke. Etter litt leting møtte vi en små-shabby kar som har hatt i seg litt for mye røyk, og vi snakker ikke tobakk. Han viste oss en utslitt bitteliten, stygg, nedslitt, råtten, ødelagt og generelt ekkel og urein leilighet. Det var små 2 rom, 1 lite kjøkken (på størrelse med en kott). Visste seg at han skulle sette inn 2 køy-senger innpå hvert rom. Da hadde det kanskje blitt maks 10 cm mellom sengene. Dessuten så ringte 60-tallet og sa de skulle ha tilbake den hullete sofaen sin. Leilighet nr. 2 var på Edgecliff, 30min med buss unna Bondi Beach, og 15min gange til Bondi Junction(typ. Heimdal, bare større). Der møtte vi Dean, en engelsklærer i 30-årene. Han var hyggelig og hadde en relativt fin leilighet. Det var mye positvit og negativt med den leiligheten:

+Billig
+Hyggelig laidback kar, som var englesk. Noe som sa oss at han var ganske ordentlig
+Stort soverom

-Usentral
-Han også skulle bo der og det skulle være stilt 10-11 hver dag
-1. etg og mye krypdyr.

Men det værste var vel at det var usentralt. Dagen etterpå dro vi til Karen, ei hyggelig dame i 40årene som leide ut en bolig, hvor det skulle bo 5mann. Det var den leiligheten vi fikk. Men vi ventet 6 timer før vi fikk svar. Etter vi hadde vært der kom det en gjeng på 5stk. Så kanskje hun heller ville leie ut til dem. Forståelig. Men vi fikk den. Hurra. Flyttet inn i morgen, altså lørdag 22. November. Dæven. Da har vi vært på reise 2 uker. Lenge det.

Iallefall gutter og jenter. Bondi Beach. Søkki for ei strand, ca. 700M lang, hvit sandstrand, en fin strandpromade ved siden. Og nice bølger. Oh boy, we're gonna learn to surf. Vi tenker også på å kjøpe oss surfebrett. Koster ca. 1000Kr for et helt OK surfebrett. Trenger ikke noe pro-brett vi tenker jeg. Ellers så går vi i shorts og t-skjorte i ca 25-30 grader og sol. Hvordan er været hjemme?

Første gang vi dro til Bondi Beach besøkte vi Oda. Fra Øien. Hun tok godt vare på oss og var snill nok til å vise oss hennes «Sharehouse» med 16(?) beboende oppi Bondi Junction. Da så vi litt hvordan standaren var. Jeg og Randi-Lise var jo forberedt på å bo i den førstenevnte leiligheten vi. Så det er jo bra. I Bondi Junction er det et ufattelig stort kjøpesenter, Westfield, med alle slags klesbutikker, mye surfeklær osv. Gleder oss til å tjene penger og kjøpe oss nye ting.

Dessuten er vi fast bestemt på å lage norsk jul i leiligeten vår. Juletre og Hans Rotmo på full «guffe» :D

På mandag begynner jobb-søkinga. Spennende. Vi gruer oss litt da, for vi vet jo trossalt ikke hva som venter oss. Foresten! Så har vi tråløst nett på leiligheten, så blir nok mye mer blogging og bilde-deling da. Så kommer RL sine bilder også på nett når vi har fått ordnet internett-problemene hennes. Er jo så sinnsykt mye styr med den pcn der.

Når vi ikke har noe å gjøre og vil slappe av, ser vi på serier og filmer. Tusen takk Alexander Grande for å ha lagt over masse serier og filmer til oss. We love ya. Randi-Lise er blitt entourage-nerd.

I dag var vi på Akvarium. RL whina hele turen. Hun ville ikke. Hun var litt positvit da vi først kom inn, men hadde mest interesse i å ta bilder av Nemo.

«Å!! Seee! Neemo!! OG DORRRIS! Æ VIL HA BILDE AV DORRIS! OGOGOGOG, SEEE! SE DEN GULE FISKEN!!! DEN ER OGSÅ MED I NEMO! KOOOM! KOM FISKEN, Æ SKA HA BILDE AV ALLE I NEEMO!!! kom fisken. Fisken? FISKEN? Ååeh, hvorfor kommer den ikke?»

Andreas: «Randi-Lise? Kanskje vi skal gå?»

Vi gikk. Så på sharks. Them sharks be big. Gleder meg til vi skal til Sydney Wildlife! Da skal vi kose med en Koala. RL er også mer innstilt på dyrehage enn akvarium. Hu liker ikke akvarium sier hun. Etter det masa hun lenge om å spise. Vi leta lenge, men ikke noe var bra nok. «Æ vil ha SubWay» sa hun. Plutselig flashet noe gult og grønt foran oss. Vi var reddet. SubWay! Andreas bestilte «Foot long, italian herbs & chees brød med chicken teriyaki». Rando-Lise bestilte noe så spennende som «Ham & Chees». Det var godt.

Imorgen er det innflytting. Sitter enda midt i hjertet av Sydney, på «Wake Up!» hostel.

Vi er glade i dere alle sammen, savner dere mye. Men ikke snøen. Enda.

-Andreas og Randi-Lise.

tirsdag 18. november 2008

Australia Baby!

Hei,

Naa har dere vel ventet lenge paa update fra selveste reisens destinasjon, sitter og oppdaterer paa en australsk pc med australsk tastatur. Saa ikke syt pga "Aa, 0, ae etc" :D

Vi har naa vaert i Sydney siden mandags morgen og har egentlig bare vilt ut fram til naa. I dag har vi ordnet Australsk bankkonto, telefon og skattekort og begynner aa f0le oss som australske beboere. Vi har matchende telefon nr, hvor kult er ikke det?

Andreas australsk telefon nr: 0450736882
RL australsk telefon nr: 0450736881

Give us a call? :D

F0rste natten sov vi fra 12 til 1600, oh-oh. Vi var ganske utslitt, og har jo 4 mnder aa oppleve Sydney paa, saa 0 stress :D Etter det dro vi ut og spiste paa et utested sentralt i Sydney. RL bestilte kylling-burger, og andreas bestilte biff, yummy. Etter det dro vi og sjekket utestedet i kjelleren under hostellet vi bor paa. Mye "Gunnar-musikk", for dere som ikke vet hva det er, saa ere alternativ/indie musikk, eller noe, vet ikke hva man kaller det. Vi tok en 0l i baren, f0lte musikken, danset til 1 sang og gikk aa laa oss. Koselig kveld. Yup.

I dag derimot har vaert en langt mer produktiv dag, vi startet med frokost paa Subway, oh, we missed subway. Etter det dro vi til banken, der fikk vi aapnet australsk konto, og venter naa paa aa faa visa-kortet i posten. 10 days they said. Etter det vendte vi nesa mot et kontor som visstnok leide ut m0blerte leiligheter paa Bondi Beach, hvor vi etterhvert skal bo. F0rste 5 minuttene av samtalen med damen, som hadde bart, fiklet hun bare med telefon og ga oss 0 0yenkontakt. We disliked. Hun sa at det var fullt paa Bondi, men at vi kunne leie 1mannsrom i et saakalt "Sharehouse" for den lekne sum av 5800 i mnden. Dyrt.

Vi snakket med Oda som bor paa Bondi, ei venninne fra skolen hun altsaa. Hun sa at vi kunne lete paa gumtree.com.au, hvor det visstnok skulle vaere mange alternativ. Det var det. Haaper vi finner noe. Det gj0r vi sikkert ogsaa.

Naa er klokken 3 paa dagen til oss, og hva kvelden bringer er fremdeles uvisst. Vi har enda ikke opplevd noe saerlig til sol i sydney, skuffende nok. Men tempraturene er jo langt bedre enn i kalde Kongeriket Noreg.

Randi-Lise: Det hoill det.

Peace out, savner dere alle mye. Lag sn0engler for oss da :D

-Andreas og Randi-Lise _o/

lørdag 15. november 2008

Feil dag.

Hei,

Nå tror vel alle dere at vi sitter på flyet på vei til Sydney. Feil. Da vi bestilte reisen booket vi 7 dager i Hong Kong. Siden vi rundt 12-2 på søndagen regnet vi med det som en dag. Søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag. 7 dager. Men nei.

Vi sjekket ut av hotellrommet, tok Taxi til flyplassen, ventet 3 timer for å sjekke inn. Da vi kom til skranken sa fyren "Your plane leaves tomorrow". Panneklask. Oppgitt gikk vi ut av køen og prøvde å forstå hva som var feil. Visste seg at da vi bestilte hadde hun booket 7 nettet og 8 dager.

For å ordne opp i dette hadde vi to valg.

1. Ringe hotellet, forklare feilen. Ta taxi tilbake til hotellet med all bagasjen. Sove
der, ha være ute av hotellet før klokken 12, og så dra til flyplassen med taxi.
2. Finne en plass å sove ved flyplassen

Vi valgte nr. 2. Først gikk vi å spurte hvor mye hotellet kostet for 1 natt med dobbelrom.
"2000 Hong Kong" svarte mannen. Nekt. Vi spurte om noen billigere muligheter og ble sendt til en slags Arrival Lounge. for 600 HK$ fikk vi spise og drikke så mye vi ville, dusje, 2 gratis middager, og viktigst, sove. Veldig nice og eksklusiv plass.

Så nå har vi nettopp dusjet oss i VARMT vann med ORDENTLIG stråle. Deil. Sitter i et hjørne med 2 bord og 4 stoler som vi har okkupert. RL har trøbbel med laptopen, så hun sitter på stasjonær, en plass i lokalet, mens jeg sitter på lille søte laptopen min.

Flyet går i morgen klokken 19:20! Det vet vi!

Vi gjorde det beste utav feilen og ble godt fornøyd. Hihi.

fredag 14. november 2008

EXCLUSIVE: Last night in Chinaland



Hei,

Vet vi sa at vi ikke kom til å skrive før vi kom til Australia. Men her får dere EXCLUSIVE ny update. I dag stod vi opp 11:00 lokal tid, stakk å kjøpte frokost, spiste og chillet på rommet. Plutselig var klokken 14:30 og på tide å komme seg avgårde.

Vi tok buss #7 til hovedgaten, Nathan Road, gikk av bussen og vendte nesen mot Kimberly Road hvor «Rick's Tailors» ligger.

Andreas: No e æ spent, våkna et par ganga i natt, e så sjukt spent på dressen.
Innkaster: «Hielo, you want copy rolex?»
Randi-Lise: «Eh, no thanks»
Innkaster: «We have nice clothes too»
Randi-Lise: «Haha, trur d blir bra æ»
Andreas «Joa, æ og liksom. Men ka om d bli dårlig da? Bruk så my speinn på nåkka man ikke blir fornøyd med»

Innkaster hvisker noe med «Rolex» i øret på Randi-Lise.

Randi-Lise: Du bli nok fornøyd. Ok, ikke inn her. Det va her han andre fyren prøvd å lur oss inn.
Andreas: Her er det.

Vi går inn på Ricks Tailors og blir henvendt til sofaen og tilbudt noe å drikke. Andreas er for excited for å drikke noe og takker fint nei. Etter kort tid kommer en av de 6 som arbeider der og viser oss dressen. Førsteintrykket er bra. Fin farge. Fin form. Han gir meg dressbuksen, jeg går på prøverommet og tar den på. Nice. Randi-Lise liker buksen også. Nice sier hun. Han som arbeider der, en ikke-kinamann, hjelper meg på med dressjakka. Ikke så nice. Viser seg at den var for stor. Jeg surner sånn halveis. «It's too baggy» sier jeg. «Too loose?» spør mannen. Jeg nikker. Han begynner å feste masse nåler i dressjakken. Vi skulle komme tilbake Seven Thirty, som mannen sa.

Vi vender mot «New World Centre» hvor jeg kjøpte skoene mine. Rl ville ha hun også. Ikke like, men joggesko. Som hun kan jogge i. Det fant vi. Det og en ny koffert. Husker dere at vi sa at hennes ble ødelagt på veien til Hong Kong? Iallefall. «Beverly Hills Polo Club». Sosse-koffert.

Etter det dro vi hjem for å dusje og ordne oss for LAST NIGHT IN HONG KONG, CHINA.
Etter vi hadde dratt hjem, dusjet og ordnet oss for LAST NIGHT IN HONG KONG, CHINA, dro vi ut for å hente dressen og spise. Dressen var blitt bra. Niice. Vi spiste på Outback Steak House. En Australsk restaurant. Passende ikke sant? Veldig godt og litt dyrt, men det var jo trossalt LAST NIGHT IN HONG KONG, CHINA.

Randi-Lise hadde vekslet 100HKD for å ringe hjem til Martinpus, så med 100 mynter I hånden var rl klar til å ringe. MEN out of order.... så klart:( telefonsamtaler får vente til Australia:) Der skal vi få oss australsk nr. Så dere kan ringe oss så mye dere vil, uten at vi betaler:P

Nå kommer det ingen oppdatering før Australia. Vi b-b-b-blogges.

-Andreas og Randi-Lise.

torsdag 13. november 2008

Siste dagene i Hong Kong



Hei,

Klokken er nå 18:24 lokal tid og vi har nettopp kommet hjem fra en lang dag og en komplisert pizza
bestilling. Sist vi bestilte fra «Pizza Express» fikk noe veldig uventet og ikke akkurat det vi bestilte. Så nå er vi veldig sultne og spente på hva vi får. Visste seg at vi ikke får pizzaen før 1 time. Doh, downer. Sist vi spiste var noe brødmat til frokost, så sier seg selv at vi er sultne.

I dag var vi flinke, Andreas mest. Og stod opp 10:00 (RL ville sove litt lengre). Etter jeg var ferdigdusjet satte jeg på tv'n på kinamann tv på fullt volum. Hun våknet. Vi dro deretter og kjøpte noe brødmat på «Best Baker», 1 rundtstykke og 2 mjuke «salt bread» hver. Samt smørost. Nam.
Mye bedre enn den ekle skinka og osten jeg tidligere fortalte om iallefall. Etter vi hadde smulet ut hele senga dro for å lete etter Nike Outlet og Ralph Lauren Polo outlet. Vi tok t-banen til «Kwun Tong». I utdelen av Hong Kong. Visste seg at Outleten hadde flyttet minst 3 ganger siden google hadde oppdatert. Så den fant vi ikke. RL dro på sadface. Hun ville ha nye sko nemelig. Joggesko. Så dro vi til outlet #2. Polo sport. Trodde vi. Etter en lang gange fant vi ut at det også hadde litt flyttet. Outlet var det. Men kanskje ikke helt riktig type klær? Ullgensere og klær for barn. Da dro Andreas sadface.

Sliten var vi, men dro inn til Sosse-Kong. Vi dro inn på en Armani-butikk, men ble fort irritert av at vi hadde to damer hver som fulgte oss og spratt fram med en gang vi visste interesse for et plagg. Dyrt var det også.

Andreas ville se panda-bjørner. RL ville ikke. Andreas latet som det var helt O.K. RL fikk dårlig samvittighet og tok Andreas med til dyreparken. THERE WAS NO PANDAS. Men noen andre kule dyr og fontener. BUT NO PANDAS. Disse kineserene kan å lage parker. Og de liker også å sove i dem. I dag har vi sett så mange sovende kinesere at vi vurderer å lage et foto-album med navn «Hong Kong – The City That Always Sleeps».

Etter en nokså lang parktur bestemte vi oss for å dra opp i Hong Kongs høyeste bygning å ta bilde av byen. Randi-Lise ble nektet adgang. Andreas ble sendt opp. Det kuleste med det hele var at heisen var rask. Altså var utsikten dårlig. Fikk bare komme opp i 55. etasje, ble plassert i et lite rom hvor vi turister kunne ta bilder. The Peak var mye kulere. Jeg dro ned igjen, og på veien ned telte jeg hvor lang tid det tok. 27 sekunder. Randi-Lise var ikke så begeistret av den raske farten som meg. Vi dro videre.

Vi tok ferja over til Hong Kong mainland, Kowloon. Deretter tok vi buss #7 til der vi bor og dro opp til hotellet og bestilte pizza. Som ikke kommer før en time. We hungry R.

Er kun et dager igjen i hva som blir sagt å være verdens dyreste by. I morgen er det Nintendo DS-spill, joggesko og henting av dress på agendaen. Deretter skal vi ut å spise en bedre middag, for så å dra hjem å rydde. Lørdag klokken 12:00 må vi være sjekket ut av hotellet. Men flyet går ikke før 19:00 lokal tid. Det vil si at vi må drepe 7 timer med bagasje på slep. Da venter en lang flytur, 9 timer. Og enda mere tidsforskjell. Vi lander 04:00 Hong Kong tid. 22:00 i Norge og 07:00 i Sydney, Lokal tid. Ble mye tall til dere der.

Vi har hatt det veldig fint, og opplevd veldig mye hittil og gleder oss til å se hva som er i vente for oss i Sydney, Down under.

Neste oppdatering kommer ikke før vi er i Australia. RL: «ikke freak ut pappa om du ikke høre fra oss på et par daga, vi leve sikkert»

Glad i dere alle og vi savner dere.

onsdag 12. november 2008

Turister på tur



Hei !

I dag er det onsdag, og vi er fremdels i Hong Kong. Byen er relativt liten i areal har vi funnet ut.
Men man kan trygt si at de har god utnyttelse av plassen. Med over 6 millioner bosatte på et areal
ikke mye større en oslo sier det seg selv hvor høye disse bygningene er, dessuten lever de i veldig
små leiligheter. Alle "hus" er faktisk skyskrapere. De 'små' bygningene er minst 8 etasjer høye.
Hong Kongs høyeste bygning er 88 etasjer høye, og i sentrum er ikke resten mye mindre enn det.
Så det er ganske vanskelig å få oversikt over hvor vi er, år det eneste vi ser rudt oss er skyskrapere
og blikede neon lys. Vi har hatt "ok" oversikt de første dagene, men i går rotet vi oss skikkelig bort.
Heldigvis viser det seg at folk her er veldig hjelpsomme, så mens vi stod i et kryss og kikket på kartet,
og så skikkelig turist ut, kom det plutselig en liten en og sa "Hielo, u need help?". Han kikket på kartet,
visste oss hvor vi var, og følgte oss til vi kjente oss igjen. Dåååh tee til han for å si det sånn. Det betyr
takk på kinesisk BY THE WAY.

Når vi går i en gate, hvilken som helst gate. Er det overbefolksomt, ala martnan i Trondheim, bare litt mer.
17 mai kanskje? Noe sånt. Mange iallefall. Det er veldig mange rare og ekle lukter her. Tørket reker lukter
ikke godt for å si det mildt. Mye av maten som lukter så ekkelt kjenner vi ikke igjen engang. Når vi går i gatene
slår det imot oss en ny ekkel lukt hvert 30minutt. Så vi liker buss/t-bane for å si det sånn ;d. Og vi blir alltid
skeptisk og holder pusten når noen av kineserne velger å gå med grønt-sars-bånd. Småparanoid kanskje.

Som sagt bor de veldig lite, for å kompansere med det er det veldig mye parker i Hong Kong, store, fine parker
hvor folk sitter å slapper av. Mye kjæreste-par, og da kikker stakkars Randi-Lise bort og finner sær interesse i sære ting,
for eksempel "åh, se en stein *ta bilde*. Hu savner nok Martin jap.

Tirsdag.

På tirsdag forsov vi oss pga misskommunikasjon, hvor jeg trodde Randi-Lise ville sove videre da vekkeklokka på telefonen
min peip. Da hun sa wioooo, mobilen dine lage rare lyde "..." få den til å stoppe", trodde jeg hun sa "Slå av vekkeklokka,
æ ska søv". Vi snakker begge i søvne, så rare samtaler erke sjeldent. I går sa hu "Andreas Grande, du må få dæ et crew, som
du kan gå rundt med". Jeg forstod ingenting å begynte å flire. Hun ble fornermet å sa "Asso, du skjønne ka æ mene da, æ søv
ikke no sjø". Visste seg at hun spilte "GTA - Grand theft auto" - et spill, i hodet sitt. Haha.

Iallefall, vi dro ut ved 2tiden og bestemte oss for å dra til "The Peak", noe vi ble fortalt at var Hong Kongs største
turist-attraksjon. Vi trodde det var en bygning, for vi ble fortalt at det var bra å ta bildet av Hong Kong derfra. Feil.
Det var et fjell. Vi tok ferja over til "Hong Kong Island", en øy altså. Derfra tok vi buss #15C til "The Peak Tram", noe
Andreas tippa va en gondol. I was right. Det var en gondol. Gondolen første oss til toppen av fjellet, samt "The Terrance",
noe som var et slags bygg på toppen av fjellet. Hele herligheten kostet 48 HKD(kursen ligger på 0.95). Der tok vi bilder
av hele Hong Kong (legger ut bildet så dere kan se). Synet var ekstraordinært og praktfullt. Men vi ble fort lei og dro
ned igjen. Da var det plutselig mørkt. Skillet mellom dag og natt skjer på kort tid. Rett nedover Tram'n var Hong Kong park.
Der fikk vi ta masse fine bilder.

Vi tok t-bane hjem. Under elven/kanalen som skiller byen. Kuuult. Det var på veien hjem derifra vi rotet oss bort.
I dag har vi tatt det rolig, dro til "Best Baker" og kjøpte mat. Rare brød. 2 av tingene smakte ekkelt. Og kaka til RL.
Den luktet plastikk. Sier hun iallefall. Så nå har vi sett "Byggmester Bob" og "SVAMPEBOB" på engelsk. Deilig å høre engelsk.
Så tenkte vi at vi måtte skrive noe til dere i hjemlandet. Vi savner dere alle. I kveld skal vi spise biff! Håper det er godt
og ikke smaker like ekkelt som osten og skinken Andreas nettopp spiste.

Stay tuned, peace out.

-Andreas og Randi-Lise.

tirsdag 11. november 2008

FØRSTE OPPDATERING :D

Hei,

Tipper dere har fulgt spent med på bloggen vår, og trygt "oppdater" hvert femte minutt, men til deres skuffelse har det enda
ikke vært noen oppdatering. Vel, her er den første fra turen.

Etter 24 timer med baby-skriking, damet på flyet som kollapset, vet enda ikke hva som feila hu, mye film og lite søvn
var vi endelig i Hong Kong. Etter 2 min venting på bagasje-båndet hadde Andreas fått bagen og kofferten sin. 20min senere
var det enda ingen grå liten bag dukket opp til Randi-Lise. Plutselig stod det er japse der og så "hielo". Bagasjen var borte.
Den hjelpsomme mannen gikk å leitet men kom tilbake noen minutter senere med en trist fjes og sa "ze loggage is gone :(".

R-L kikket oppgitt på meg og sa "Told you so" og begynte å fylle ut tapt-baggasje-skjema. Med triste fjes gikk vi videre,
men ble stoppet like etterpå av den hjelpsomme kinamannen sa "ze loggage is found :)". Vi ble deretter geleidet til en
plass vi skulle vente. Kort tid etterpå kom han med en relativt ødelagt koffert og sa "here is ur loggage". Andreas
og Randi-Lise ble glad og gikk mot bussen. Bussen nektet å ta imot sedler. Vi surna og tok taxi istedet. Etter mye
leiting og gåing fant vi en taxi. Han førte oss til Y.W.C.A, altså hotellet, mens vi satt baki og var maks turister og
knipset bilder av alt. Visste seg at det var like dyrt som å ta Limmo ;(.

Lite fornøyd med at vi bodde i Slum-Kong, usentralt med et slitent hotellrom slappet vi av i noen timer før vi
la på sprang til en overbefolsom gate. Vi spiste middag på PizzaHut og så på livet og følte stemninga i byen.
Etter det dro vi hjem og lå å halvsom i flere timer å så på KinaTv til vi la oss.

Klokken 10:00 dagen etterpå stod vi opp, dusjet og ordnet oss for å dra til Sentrum-Kong. Etter en kort busstur
fant vi ut at vi faktisk var ganske sentralt plassert og plutselig veldig fornøyd med hotellet. Var kanskje sju timer
på 2 døgn som gjorde alt dårlig? Vi brukte første timen på å gå på promaden og tok bilder, for så å vende inn til shopping
sentrumet. Alle bygningene var veldig høye og nye var under konstuksjon over hele sentrum. Etter litt vandring ga en
liten dame oss massasje-flyer og vi bestemte oss for å ta massasje.

Vi bestemte oss for at de slitne kroppene våre trengte "50min - Full Body Massage", og gledet oss til å nyte massasjen.
We where wrong. Andreas fikk utdelt en gutte-massør, og Rl fikk ei lita thai-dame :(. Visste at massasjen var en ufattelig
smertefull opplevelse. Det var tider smerten var utholdelig, men vi bet tenna sammen og klarte oss igjennom de "50" minuttene
med slåing, knaing, kliping, draing av fingrer og tær og tøying. Da vi var ferdig hadde vi en rar følelse i kroppen.
Rar. Behagelig var kanskje ikke ordet for å beskrive massasjen, men kroppen hadde godt av det, og det hjalp. Føltes godt
etterpå nemelig.

Randi-Lise kjøpte seg "Lost in Hong Kong"-tskjorte, noe som veldig godt beskrev akkurat det vi var. Vi stoppet for å kikke
på kartet, da plutselig noe vi trodde var en hjelpsom mann pekte oss i riktig rettning. Han spurte om vi ville se butikken
hannes, vi ble med. Butikken var en dressbutikk som tilbød skredder-sydde dresser. Vi hørte på hva de sa, mens vi ble
servert Cola. Nam, we like to be papered". Andreas og RL diskuterte om jeg trengte en ny dress. Siden vi skal feire bursdag,
julaften og nyttårsaften mens vi er borte. Fant jeg ut at en nokså billig, skredder-sydd dress var ikke så dumt. Dessuten
var det innlysende at dette var kvalitet på høyt nivå. Andreas valgte kashmir og silke i grått, og ble stilt masse
spørsmål om hvordan han ville at dressen skulle være. Mye måling senere var vi ferdige med både colaen og forbredelsene.
Vi fikk beskjed om å komme 2 timer senere, klokken 1800, for å prøve på en demo av dressen, og ta nye målinger.
Vi dro til Kowloon Park, som var en ganske fin og stor park, med kunst, dyr, fontener, labyrinter, fisker og fugler. Det
var lagt til rette for å slappe av og kose seg, og det var akkurat det vi gjorde. Det òg ta masse bilder. Masse.

Plutselig var klokken straks 18:00 og vi rushet avgårde tilbake til "Rick`s Tailors" for å møte skredderen. Han hadde,
imponerende nok klart å sy en ganske ok-halvferdig dress. Den passet sinnsykt godt, og vi så at den kom til å bli bra.
Etter det var vi sultne og dro for å finne mat.

Mat fant vi. Spaghetti house. Randi-Lise bestilte en pasta m/ scampi, blekksprut-ringa og masse annet. Godt var det. Noe
av det iallefall. Kan vel si det sånn at Blekksprut-ringa ikke akkurat er favoritten til Randi-Lise. Andreas bestilte
Homemade lassagna. Nam. Under maten hadde vi lynkurs i kinesisk med servitøren. NII HAO.

Etter det dro vi hjem. Japp.

Oppdatering for Tirsdag og onsdag kommer i morgen :)

fredag 7. november 2008

Avreise i morgen

Hei,

Da reiser vi om typ. 15 timer. Føles ganske rart å tenke på at på denne tiden i morgen sitter vi på flyet til Hong Kong. Jeg har pakket sånn delvis mens jeg hører på "Land down under", driver å skriver pakkeliste akkurat nå, kan ikke risikere å glemme av noe viktig når vi skal være borte i 4 1/2 mnd.

For those who don't know, Reiserute:

Trondheim-Oslo-London(4timer)-Hong Kong(1uke)-Sydney(fram til mars)-Fiji(4dager)-Los Angeles(1uke).

-Andreas

mandag 3. november 2008

Få dager før avreise



Hei,

Første blogg-innlegg og snart avreise. Vi har da ingenting klart og begynner å bli litt stresset.
Visum og pass er klart, men kofferten står fortsatt tom.

Vi gleder oss sinnsykt mye, men litt skummelt er det å reise ut i den store verden.
Det blir trist å reise fra alle kjente og kjære, men kult å møte nye folk også.

Stay tuned!

-Andreas och Randi-Lise _o/