When it rains, it pours

Hei,

When it rains it pours. Mye har skjedd siden vi sist blogget. Vi innså hvor håpløs jobben for FoxTel var og alle sa at vi burde slutte. Så vi sluttet. Samme dag, tirsdag, bestemte vi oss for å faktisk gjøre noe vi lenge hadde snakket om. Yup. Kjøpe surfebrett. Vi dro til «Dripping Wet», en surfebutikk lokalisert på Bondi Beach. Etter litt kikking fikk vi hjelp av en old-school surfekis som tydeligvis eide butikken. Han var veldig hjelpsom og viste oss to fine brett. Bare surfebrettet kostet 450$. Men vi fikk med finner, fot-bånd, 2 vokseting, bære-bag og selvfølgelig gratis montering av alt for den lekne sum av 400$. Smooth. Maks happy dro vi hjem for å skifte for så å dra ut å surfe.

Da vi kom til stranden bestemte vi oss for å sette oss ned litt og se på de gode surferne, og de ikke alt for gode surferne. Så var det tid for å prøve selv, vi gikk ut i vannet. Kaldt. Og lang-grundt. Så vi måtte gå ganske langt i bølgene før vi kom oss OK-passe langt ut. Det var vanskeligere enn vi trodde. Vi ville jo ikke være ny-begynnere og kjøpe et alt for stort mjukt brett. Dessuten tenkte vi at vi skulle surfe litt, så vi måtte jo ha noe å vokse på slik at vi slipper å kjøpe 2 brett hver liksom. Som sagt var det veldig vanskelig og vi hadde nok trøbbel egentlig med å holde balansen under padlingen. Noe som gjorde det ekstra vanskelig var at bølgene var skjeve, ujevne og generelt ekkel. Pluss de irriterende folket som badet over alt. Argh. Etter en times tid padling/surfing var vi ganske så sliten så vi dro opp å chillet på stranden.

Onsdag. The Eastern. Ute-dag. Egentlig ikke så mye å si sånn egentlig. Vi dro no ut, hadde det artig , dro hjem og spiste taco-rester. Svenskene var som vanlig hjemme, og sa «Shhh, tystnad» hver gang vi snakket. Irriterende med tanke på hvor mye høy musikk de har spilt mens de har drukket. De har vel fått 5 klager fra naboene eller noe sånt, uten at vi har sagt et ord. Men sekundet vi snakker med de kikker på tv begynner de å hysje oss. Grr. De er foresten alltid hjemme. Alltid.

På onsdag ja foresten var bedbugs-mannen her for spray NUMERO DOS. Altså nummer 2. Tror dere vi var kvitt Bed bug'ene da? Oh no. They where still alive and sucking our precious blood. For å forsikre oss om at de var helt borte så gikk vi gjennom senga nøye med lommelykt (den ble hendig) og fant 12 levende bedbugs full av blod. Når vi drepte dem sprutet det ut blod. Vårt blod. Og det luktet litt som. Hva skal jeg si? Litt jern egentlig, bare eklere. Overalt langs sengekanten osv fant vi egg og blodrester. Masse. Og enkelte sånn bol, men 2-3 store bedbugs, masse egg og et par små. Prøver å beskrive så detaljert jeg kan, men ingenting klarer å beskrive hvor helt utrolig ekkelt det faktisk er. Ganske nasty å tenke på at de har krabbet over hele kroppen vår og sugd blod. Vi håper nå at vi er kvitt dem, for med 100-150 stikk som klør skikkelig sier det seg vel selv at vi er LEI. Ja foresten, så kan bed bugs leve opp til 1 uke etter spraying, så hvem vet om vi noen gang blir kvitt dem?

As I said, when it rains, it pours. Japp. Det regner så bøtter OG spann. Seriøst. Så vi har nå gjemt oss under dyna med hver sin PC og kikker på Heroes sesong 1. Props til brosjan som har ordnet med filmer og tv-serier til oss. GID!<3

Peace out, A-town.