Road Trip

Hei,

Ja. Vi vet. Vi har vært elendige med blogginnlegg i det siste. Hva var det siste vi skrev om mon tro? La meg sjekke. Ah, okey.

La meg starte å fortelle om nyttårsaften. Vi startet kvelden på vorspiel til jentene på Atlantic Private Hotel. Jeg hadde dress. Randi-Lise hadde svart kjole. Aaanyways. Nok boller og brus var kjøpt inn for kvelden. Jeg hadde kjøpt meg 3 flasker champiss for å poppe klokken 12 og dele med alle i nærheten, det òg cigar. 23$ cigar. Etter vorspielet tok vi taxier til George Street, gaten nærmest Darling Harbour, rett mellom brua og operahuset. Jeg dro i taxi med Stina, Øyunn og Erika. Stina hadde vi tydeligvis «Lämnat på McDONNELS». Mens Øyunn dro oss igjennom gaten overfullt med festglade folk i alle aldre fra alle verdens land.

Vi kom til plassen hvor vi skulle se fyrverkeriet 30-45 minutter før midnatt. Vi fikk ganske bra plasser og begynte å snakke med folkene rundt oss. Da klokken nærmet seg 12, tok jeg fram champiss og poppet og delte ut, som planlagt, til alle i nærheten. Bl.a et eldre par fra tyskland. Da jeg tok opp cigaren for å tenne den, ble jeg skumplet og mistet cigaren i den tett fulte folkemengden. Det var 23$ jeg aldri kommer til å se igjen. Erika hadde drukket for mye brus og ble dårlig, mens Øyunn forsvant. Fremdeles et mysterium hva som skjedde med hun. Eneste vi vet var at hun forsvant klokken 12, og var hjemme 5 på natten. En teori er at hun ble med det tyske paret på nachspiel. Det tror jeg.

Fyrverkeriet var, ubeskrivelig. Finnes vel ikke ord som kan beskrive det, heller ikke bilder. Man må være der og kjenne på stemningen. Det varte i 15 minutter. Etter det var det stopp og vi begynte å bevege oss inn i Sydney Downtown. Vi tok taxi fra Hyde Park hjem til Bondi Beach. Like før jeg kom hjem snakket jeg med min mor, hun ville snakke til jeg var trygt inn i leiligheten. Dere lurer sikkert på hva som skjedde med Randi-Lise? Vi feirer ikke klokken 12 sammen. Vi var i 2 forskjellige taxier, og møtested var elendig planlagt, og telefonlinjen var nede. Skal også sies at vi dro for å anmelde tyveriet av mobilen til Erika på politistasjonen, for den var sporløst forsvunnet. Helt til vi fant den i lommen min en del timer senere. Godt fornøyd med nyttårsaften var vi begge to, og jeg avsluttet kvelden med en tørr nudelpakke jeg hadde bøffa fra svenskene. Festmåltid det.

3.Januar stod vi opp klokken 6. Eller, jeg stod faktisk aldri egentlig opp, i og med at jeg hadde døgnet. Vi dro å hentet Martin Og Chris på flyplassen. RL var excited for å se kjæresten sin for første gang på 2 mnder. Det tok litt tid med venting før de kom. Chris kom først, fordi martin hadde blitt stoppet i tollen.

Fram til 8. Januar visste vi de rundt på Bondi Beach, Bondi junction og generelt nærområdet. Vi chillet på stranden og surfet og hadde det bra. Tidlig Torsdag 8. januar dro jeg og Randi-Lise inn til King's Cross, til Avis og hentet leiebilen vi hadde booket noen dager tidligere. En hvit Toyota Corolla som vi snart skulle tilbringe 250 mil i. King's Cross er ikke langt fra Sydney Central. Og det visste seg og bli spennende og kjøre igjennom storbyen sydney på FEIL side av veien, FEIL side av bilen med blinklysene på HØYRE side av rattet. Weird.

Andreas: «Ok, korr ska æ no?»
RL: «Eh, nedover der!»
Andreas: «Okey, dette er rart, ok, ned her?»

Jeg ''blinker'' meg ned til høyre med å sette på vindusviskerene.

RL: «Ok, husk no! Venstre side. Venstre side»
Andreas «Yes, men dæven. Blinklyset e faen mæ på høyresia»
RL: «Du kjøre jæævlig langt t venstre no ass» Noe jeg hørte x antall ganger på vei hjem, ofte med litt hyling og stressing.

Artig synes jeg iallefall, RL var nervevrak. Men hun lærte seg å slappe av ganske fort. Senere den kvelden, rundt klokken 8. Hadde vi ingen ting planlagt, men bestemte oss for å se hvor veien førte oss. The road was ours. Etter lang kjøring nordover, og 7 timer senere, altså klokken 3 på natten, stoppet vi midt i ødemarken på et motell. Duru duru duru. Motellet kostet 140$ natten, altså ganske billig. Jeg hadde ikke truen på dette hotellet og så for meg camelspiders og 30cm lange skolopendere i sengen. Da vi kom inn visste det seg at det var et stort familierom, delt i 2 deler med dør imellom. 2 store rom, med 2 store bad og 3 store senger. 1 dobbelseng og 2 enkeltsenger. Vi sovnet før vi rakk å kese fadervår. Vi er fremdeles enig om at det var de beste sengene på hele roadtripen. RL: «det var dem beste sengern siden vi kom til fette australia ska æ fortell dæ».

Godt uthvilt dagen etterpå vendte vi nesa mot Byron Bay. Vi kom fram sent på kvelden, og rødlysende neonlys lyste «NO VACANCY» over hele Byron. Vi valgte å kjøre videre og tenkte at vi kunne dra til neste tett-sted, sove der for natten og så returnere til B-BAY. Kort kjøretur senere kom vi til et tett-sted jeg ikke husket navnet på. De motellene der lyste også «No Vacancy». De sendte oss videre til Tweed Heads. No Vacancy. Nytt tettsted. Guess what? NO Vacancy.

Vi tenkte at vi kunne ta Byron B på veien hjem istedet og dro mot neste destinasjon. Surfer's Paradise. Da vi kom til Surfers var alt fult med our beloved no vacancy-skilt. Vi kjørte og kjørte. Helt til Martin sa «Æ vedde tyve dollars på at neste skilt lyse No Vacancy». Jeg sa at jeg veddet ikke imot. RL kom med forslaget om at jeg og hun burde vedde imot, i og med at Martinyo er kjent for å ha dårlig med flaks. Vi veddet imot. Og guess what? 30Sek etterpå kom vi til et motell som lyste «Yes Vacancy». Går det an? Altså etter 50-60 motell som lyste No Vacancy fant vi et 30sek etter vi hadde veddet i mot Martin. Flaks i uflaks. Vi bodde den natten på et rent, men veldig rart dekorert motell-rom. Sølvroser og rar takpynt som hengt ned fra taken og helt til bakken i midten av rommet og greier. Yes yes.

Det jeg glemte å si var at på veien oppover så vi masse kenguruer, og bestemte oss for å stoppe bilen, dra ut og ta bilder av dem. That we did. Vi fant masse, masse kenguruer. Helt sykt syn å se ville kenguruer, og iallefall i den størelsen. Et par av de var over 2 meter høye og bakket ristet da de hoppet. Almost. Erke alle som kan si at de har vært på kenguru-jakt vel? =D

Vi kjørte videre for så å finne et motell nærmere selve byen surfer's paradise. Vi fikk et skikkelig fint hotellrom med vaksemaskin, kjøkken og alt. Vi badet i sjøen, tipper det var iallefall 25-26 grader varmt. Deilig. Senere på dagen sjekket vi vi ut byen, som ligner veeldig på Miami. By the way så hette stranden vi badet på også Miami Beach. Google it! Vi dro på Hard Rock Cafè, shoppet litt og dro på Dracula's House, et spøkelseshus, som var nokså skuffende. Senere på kvelden spiste vi en god biff, spilte minigolf og kjøpte pils og champiss og satt oss på stranden og kosedrakk litt. Det begynte plutselig å regne og vi ble nødt til å vende nesen mot hotellrommet. Er, motellrommet.

«Moffen! Æ fant en bedbug i senga mi!» var det første jeg hørte da våknet. «Hææ?» Var mitt beste svar. Jeg kjente det klødde. «Seriøst?» var follow-up. Ikke dette igjen? Senere på dagen, når alle stikkene hadde poppet ut fant vi ut at vi hadde mellom 80-100 stikk hver. Dvs. At mellom 80-100 bedbugs hadde kravlet og krypet over hele oss den natten. Deil. Har tatt bilder av min bitt-befenkte arm som jeg kan vise dere når jeg kommer hjem. Rareste var at hverken martin eller chris hadde fått noen bitt. Kanskje de lukta at vi hadd blitt bitt før?

Vi dro til Brisbane. Og fant et motellrom der også, ganske stort. 2 etasjer. 0 bedbugs, thank god. Morgenen etterpå dro vi til Australian Zoo. Steve Irwin og familien sin dyrepark. Der så vi krokodiller, klappet kenguruer og koalaer. Kuleste dyreparken jeg noen gang har vært på. Har masse, masse bilder. Etter det dro vi tilbake til Byron Bay. Hvor vi kom igjen på kvelden, men etter litt leting fant vi «Rainforest Resort» like utenfor byen. Vi badet i bassenget, dro og spiste mat, før vi la oss. Dagen etterpå stod vi opp 7. Jeg var oppe først og badet, må bare nevnes, for det er ikke ofte jeg er den første til å stå opp :D Grunnen til at vi stod opp så tidlig var pga. At planen var å hoppe i fallskjerm den dagen. Jeg, Martin og RL skulle hoppe fra 14,000ft. Men til min og Martins store skuffelse ble det bare RL som hoppet. Man kan ikke ha penger nok til alt heller. Men etter et par timer venting og pain, hvor jeg sterkt vurderte hvordan jeg kunne få til å hoppe klarte vi å unne RL kicket. Girl got balls. Hun kastet seg ut fra et fly 4267.2 Meter over bakken, (nesten) uten å vise nervøsitet. Iron face. Den kvelden skulle vi møte de jentene som vi har blitt godt kjent med neddi her, for de var også på trip oppover The gold coast. Vi satt utenfor vår white-trailer-trash hytte på campingplassen, med bildøra opp med musikk en liten stund mens vi drakk et par øl før vi dro videre på vors til jentene. Det var skikkelig koselig, men vi ble ikke med ut pga at vi var slitne og ville mest legge oss i vår white-trailer-trash hytte. Jeg sov faktisk overraskende godt i køye-senga. Tror ikke vi kan si det samme om Martin, som sov i bila. Vi bestemte oss for å vende tilbake oppover nord igjen, til Surfers Paradise, hvor vi egentlig likte oss best. Vi hadde planer om å dra på Casino på kvelden, og dra tidlig morgenen etterpå til en STOR vannpark vi hadde sett på veien til Brisbane tidligere. Casionet kom vi ikke inn på. «You need passport!». Men passet lå i leiligheten på Bondi Beach. Skuff.

TO BE CONTINUED

-Andreas 03:09 på natten.