Hei,
«Casionet kom vi ikke inn på. «You need passport!». Men passet lå i leiligheten på Bondi Beach. Skuff.
Fortsettelse:
Etter skuffelsen bestemte vi oss for å dra til en pub med «Pokies», altså spilleautomater. Vi vekslet ca. 20 dollaz hver til mynter for så å begynne å putte på spilleautomatene. Andreas valgte maskinen som vi kaller MASKIN1, mens rl valgte den med artigste lyder. Det var veldig artig da hun vant, derfor puttet hun på masse penger på den, og gikk faktisk i pluss. Etter Andreas hadde spilt opp alle pengene satt han på surfjeset og gikk å whinet til RL. Rl cashet ut og satt seg på MASKIN1 mens jeg gikk å så om martin hadde vunnet noe. Det hadde han ikke. Plutselig hører vi sånn rar lyd fra bak oss, og snur oss mot der lyden kom fra. Randi-Lise. Hun hadde et småglad ansikt og jeg spurte om hun vant.
«Ja, men tror ikke jeg vant noe mye, va bare sånn derre mini jackpot»
Martin: «Eh, Ariel. Du har vunnet 100 dollar du»
«:D:D:D:D:D:D:D:D»
Merk maskin1. Hun vant 3 trykk etter etter jeg hadde forlatt maskinen. Damn. Glad og fornøyd cashet RL ut pengene. Visste seg at hun måtte gå til resepsjonen for å få pengene, så mye var det liksom! Andreas var storsinnet og var glad på Rls vegne. Eh no.
Vi hadde enda gamblings-syke og dro tilbake til Moootellet for å spille Poker, Texas Hold 'em. Jeg, RL og martin spilte. Ikke chris. «Æ vil itj.» sa han. Martin røk fort på tålmodigheten. Heads up med RL og Andreas. Det var RL som hadde spilt ut martin, så hun var chipleader. Taktikken min var å vente til en av de røyk, det er litt sånn konkurranse instinkt mellom de to serRRRu.
Yup, heads up. Et par fakes, et par all in's som RL ikke ble med på, satt jeg med 5K suited.På floppen kom Konge og 5. Hvordan skal jeg lure Randi-Lise inn til dette? Andreas CHECK. RL check.
River: Random kort. Andreas raised. RL var med. So far, so good.
Turn: Kom den tredje kløveren. «Har RL virkelig flush? Næææh». RL: «Du, æ trur æ.. går all in æ.». Jeg tenkte litt før jeg ble med.
Rl viser først 1 kløver. Så nr. 2. RL vant med flush mot par i kong og 5.
160 dollar rikere for kvelden, var RL ganske fornøyd før vi la oss. Leiligheten var foresten veldig stor, og nice. Var faktisk den største og beste leiligheten på turen, og merk dere. No bedbugs.
Dagen etterpå stod jeg opp 8 og gikk å dusjet. Halvtime etterpå hørte jeg i gangen følgende:
«AAAAaadreas? AAAANDREAS?»
«Ja?»
«KORrr EEE du Hæææn?»
«Badet»
«Skaaaa vi BAAAAD? :D:D:D:D»
Randi-Lise var stått opp, og i hundre og førti pga at vi skulle til badeland. Vi gikk å badet i det, litt kalde, men OK helt passe greit tempra---- Tempraturte? Tempraterte? Diskusjon på gang nå. 2Sek. Temp... Temp. Teeemperatert? Nei. Tempraterte. Ok, det litt kalde, men OK helt passe greit temparerte badebassenget. Vi vekte de to andre syvsoverne, chris og martin. 15Min senere var de oppe, og chris påstod at vi hadde vekt han twice. Men det hadde vi serri ikke gjort. Vi dro til Mcern for å spise frokost og fyllte gasolina. 'Dame mas gasolina'. Mcern hadde sånn frokost-greie som ikke er noe godt i det heletatt, så vi fylte full tank og kjørte videre. Vi fant en ny mcern like ved «Wet 'n wild» for å spise frokost, i mot masse klaging fra baksetet. «Æ e itj sulten, kan vi itj dra å bad no da?» Sa martin. Men mat ble det, Mcfeast without mustard, pickles, tomato slice aaand mayo with extra lettuce for min del. Etter det dro vi no til badeland, der badet vi, men det var skikkelig lang kø på hvert sklie og alt for mye folk, så etter 3 timer med ståing i kø, og kanskje 2 minutter til sammen med EXCITEMENT var vi mildt sagt lei og dro. Vi bestemte oss heller for å dra på tivoliet i Surfers. Der fløy jeg, RL og martin. Ikke chris. Sammen som superman. I ei snor liksom. E det rart æ va skeptisk? Vi ble heiset typ. Skikkelig høyt og sluppet ned og fløy framover, etterhvert bare 1m over bakken. Kult og pai. Men best av alt. 0 kø.
Etter det dro hjemover, og bestemte for å ta turen til Hog's igjen, hvor vi hadde spist en skikkelig god biff tidligere. Etter det kjørte vi hjem. Om natten. Midt på natten stoppet vi for å tisse, siden RL hadde blærekatarr og måtte tisse hver 20 min, vi gikk alle ut for å se på stjernehimmelen. Den var helt syk, midt i ødemaken med ingen lys på fler mils avstand, lyste det så mange stjerner som vi aldri har sett før. Words can`t describe. Andreas bestemte seg for å skifte bukse og stod i bagasjerommet da det plutselig svingte inn en stor bil med masse lys inn bak oss. Skremte blikk ble utvekslet, i og med at vi hadde fortalt skumle historier til hverandre, sanne historier, og roadtrip'er for å skremme oss opp.
«Eh, burde æ kjør no?» sa Andreas.
Alle i kor «Ehh JA».
Jeg hoppet raskt inn i bilen, satte den i drive og kjørte. På en bøyd stolpe, jeg hadde ikke sett den og skjønte ikke hva det var, så jeg begynte å rygge. Da kom en enda eklere lyd, for når jeg rygget dro jeg stoplen oppover liksom, så understellet fikk seg litt kos. Anyways, svingte fort ut på the highway og gasset på. Bilen bak oss blinket seg også ut, men med mine driving skills ble vi fort kvitt den :D
Da vi kom hjem, 0700 på morgenen, drittslitne etter å ha kjørt hele natten, var det eneste vi ville å sove. Jeg hadde satt opp en 'felle' bare for å sjekke om svenskene hadde vært inn på rommet, og gikk inn først for å sjekke om de hadde vært der. Vi trodde faktisk ikke at de hadde vært der, i og med vi hadde hatt en krangel om å gå inn på andres rom, som dere kanskje husker vi fortalte om i et tidligere blogginnlegg. Da vi kom inn på rommet trodde vi ikke våre egne øyne. Rommet var snudd på hodet, ting var flyttet og dyna til andreas var lagt i senga til randi-lise og det var tydelig at noen hadde sovet der. «Korr e puta mi?» spurte Andreas. Den fant vi i sofaen, svette-stinkende. Deil. Vi gikk inn på rommet til svenskene, klokken 0700 vel å merke, det gikk for seg ca slik.
RL «Who the f**k slsept in our beds?». Vi må snakke engelsk til de, for de forstår ikke norsk, eller svensk, eller noe som helst vi sier egentlig.
Svenskene laget noen lyder, før GABRIEL tok til ordet. «Vad?» var det første han sa, oppfulgt med en «Ingen».
Andreas: «Det er jo jævlig tydelig at nånn har sove i senga»
RL «Nånn har sovet i senga mi og det er uaktsetabelt.
«Forlät, det var Jon-Jon, och foresten, vi har tatt 3 redbul av er, men vi skal kjöpa dem tilbaks»
«Fuck You» sa RL og smelte igjen døren.
Vi leverte bilen, snakket med Karen og sa «We have had enough, we're moving out Monday». Det gjorde vi. Men vi fikk ikke tilbake de 6000 vi betalte i depositum. Eller jo, vi fikk 1000 KR,- av de. Vi hater Karen. Vi kranglet lenge med hun om akkurat det der.
Samme dag dro vil til Kilroy og endret billettene på hjemreise til 2. februar.
23. Januar – Fiji
26. Januar – Los angeles
02. Februar – DESTINASJON TRØNDELAG.
Be there, at the airport. 19:10.
Fredagen ble bare bare slapp siden alle var het utslitt etter all kjøingen, Martin laget biff med ris og bernaisè, NICE. Resten av dagen gikk fort med litt lett shopping og filmen the orphanage, en spansk skrekkfilm, RL så på Andreas, som hadde sett filmen før å viste når det ble skummelt, for så å gjemme seg i de skumle scenene så hun så ikke så mye av filmen. Skal sies ta Andreas hater den lille kiden i filmen. Lørdagen dro vi med Andrea og Øyunn for å dra på utekino og se HIGH SCHOOL MUSICAL 3 :D RL har lenge prøvd å få med Andreas på å se den filmen. Elle var det omvendt? Det var ufattelig kos, og vi alle var enige om at det var bedre enn å sitte i en svett kinosal. Søndagen chillet vi på standen med sufing og bading. Det var den 18 Januar altså 7 månersen til RL og Martin, så på kvelden dro de ut for å spise og kose seg på stranden mens solen gikk ned. Koselig var det.
Hjemme i leiligheten var det andre bollÆR. Andreas så på dette som et fint tidspunkt på å gå i koala-stilling i sengen og blacke. Chris gjorde det samme i sengen til RL-RL og Jon-Jon. Ja, foresten så fikk vi svenskene til å vaske og tørketromle sengetøyet for oss. Skulle bare mangle. Da jeg våknet 3 timer senere var jeg sulten.
«Bli du med på butikken chrisselur?» spurte Andreas.
«Dønn» sa chrisselur.
Butikken ble det. Da vi kom hjem mekket jeg mat, resten av kjøttdeigen og stekt, hard ris. Ikke akkurat fav. Måltid. Men det gikk ned. Under matlagingen begynte det å ta seg opp en krangel mellom Gabbe og mikkel. De krangelet om oppvask og rydding. Det var ikke bare oss som var lei av de, de var faktisk lei av hverandre også.
Gabriel avsluttet diskusjonen med «Du har fanmeg vorit BENGT* i tre vekker»
Mikkel : «Fuck you»
Gab: «FUCK YOU».
Helt stilt. Flirte godt for meg selv på kjøkkenet da ja. RL og Martin kom hjem til «ungan», som de reffererte oss som. De hadde hatt det bra sa de.
Mandagen tok vi med alt og flyttet til wakeup!-hostel i Sydney Central. Hvor vi hadde bodd de fem første dagene da vi kom til Sydney for første gang. Vi booket et 4mannsrom, chilla litt som en koala og dro for å se på operahuset up-close. Det var fint. Vi tok masse, masse bilder. De skal dere få se. Om dere vil. Ingen tvang. Heee-hee!
Hele den dagen gikk med på å leke japse-turist, noen mer enn andre (HEI CHRIS) =D=D. Andre hadde fått nok operahus for 2 uker siden, da de kjørte over bruen og så det skimte i det fjerne. (HEIA MARTIN). Den kvelden spiste vi på Darling Harbour. Biff. Godt.
*BENGT BETYR STEIN, HØY, RØYKET HASJ PÅ SVENSK.
Tirsdag var det tårevått farvel med martinpus. Og chriselur. Takk for en fin tur guttaaaa! :D Tror det hadde vært en tung tur hadde ikke martin kommet å besøkt RL.
SYDNEY – BONDI BEACH OG ALT.
Her kommer oppsummeringen av «The land down under».
Sydney central er Hong Kong2. Egen chinatown med masse chinafolk. Stor by, tar faktisk 4 timer å kjøre fra èn ende til den andre. Sydney har et veldig bra t-bane system som dekker hele byen, og noen plasser utenfor. Pretty impressive. Større enn «THE TUBE» i London mener vi. Byen stenger veldig tidlig, klokken 6 er faktisk alt av restauranter og butikker stengte. Til og med kjøpesentrene. Men ikke Darling Harbour. Oh Darling Harbour. Det er en veldig koselig havn med restauranter, barer og utesteder på hver side, en sykelig mye bedre versjon av Nedre elvehavn. Mye god mat er konsumert der. Ellers er sydney en veldig fin by, men det er litt dumt at den er så tatt over av kinamenn som velger å segregere seg.
Bondi Beach, our home.
Bondi Beach var den første stranden vi så i Australia. Den var bra i starten før juletider og sommerferie, da det ikke var så overfult (200 000 mennesker på det meste, på 1km liksom, sier litt)
men den var bra da og, skal sies. Vi bodde litt utenfor, i et rolig strøk, så vi slapp bråket med bodde likevel veldig sentralt. Vi hadde selv et lite sentrum med matvarebutikk, pizzasjappe (PIZZAIOLA) og videobutikk. Mye god mat og filmer å finne =))). Vi var også 30sek gåing til busstoppen som tok oss til Bondi Junction, hvor jentene bodde og det store kjøpesentre som vi har nevnt et par ganger allerede. Takk til jentene i huset, var koselig å bli kjent med dere, og feste med dere. Håper vi alle møtes en gang i framtiden, RENUNION PÅ G? :D i Trondheim ja.
Westfield. Alt for stort, vi fikk faktisk ganske god kontoll på det. Men litt forvirra var vi enda sistedagen. God sushi. God kebab. God mcfeast. Er faktisk sushi det er blitt spist mest av, AV BEGGE. Andreas liker også sushi. Men ikke like mye som Randi-Lise. I tell ya, that girl loves her sushi.
Veldig fornøyd med Australia, koselig land, men koselig folk. Roadtripen var prikken over i'en. Og anbefales på det sterkeste. Surfers Paradise er vårt favorittsted i Australia. Google it. Faktisk finere enn på bildene, for real. Takk til skippy and the land of the koalaz.
Siste dagene i Sydney ble brukt til å knyte opp alle trådene vi har knytet mens vi har bodd her. Bank-konto bl.a. Pakking og 2 dager med forsøk på å sende hjem surfebrettene. Noe vi ikke fikk til, men vi har de faktisk med oss. Litt prakk, men de skal være med hjem =). Paddla, paddla på kyvannet. Bra våger. Surfa.
-Andreas og duridu dish* Randi-Lise
*Trommevirvel
mandag 26. januar 2009
lørdag 17. januar 2009
Road Trip
Hei,
Ja. Vi vet. Vi har vært elendige med blogginnlegg i det siste. Hva var det siste vi skrev om mon tro? La meg sjekke. Ah, okey.
La meg starte å fortelle om nyttårsaften. Vi startet kvelden på vorspiel til jentene på Atlantic Private Hotel. Jeg hadde dress. Randi-Lise hadde svart kjole. Aaanyways. Nok boller og brus var kjøpt inn for kvelden. Jeg hadde kjøpt meg 3 flasker champiss for å poppe klokken 12 og dele med alle i nærheten, det òg cigar. 23$ cigar. Etter vorspielet tok vi taxier til George Street, gaten nærmest Darling Harbour, rett mellom brua og operahuset. Jeg dro i taxi med Stina, Øyunn og Erika. Stina hadde vi tydeligvis «Lämnat på McDONNELS». Mens Øyunn dro oss igjennom gaten overfullt med festglade folk i alle aldre fra alle verdens land.
Vi kom til plassen hvor vi skulle se fyrverkeriet 30-45 minutter før midnatt. Vi fikk ganske bra plasser og begynte å snakke med folkene rundt oss. Da klokken nærmet seg 12, tok jeg fram champiss og poppet og delte ut, som planlagt, til alle i nærheten. Bl.a et eldre par fra tyskland. Da jeg tok opp cigaren for å tenne den, ble jeg skumplet og mistet cigaren i den tett fulte folkemengden. Det var 23$ jeg aldri kommer til å se igjen. Erika hadde drukket for mye brus og ble dårlig, mens Øyunn forsvant. Fremdeles et mysterium hva som skjedde med hun. Eneste vi vet var at hun forsvant klokken 12, og var hjemme 5 på natten. En teori er at hun ble med det tyske paret på nachspiel. Det tror jeg.
Fyrverkeriet var, ubeskrivelig. Finnes vel ikke ord som kan beskrive det, heller ikke bilder. Man må være der og kjenne på stemningen. Det varte i 15 minutter. Etter det var det stopp og vi begynte å bevege oss inn i Sydney Downtown. Vi tok taxi fra Hyde Park hjem til Bondi Beach. Like før jeg kom hjem snakket jeg med min mor, hun ville snakke til jeg var trygt inn i leiligheten. Dere lurer sikkert på hva som skjedde med Randi-Lise? Vi feirer ikke klokken 12 sammen. Vi var i 2 forskjellige taxier, og møtested var elendig planlagt, og telefonlinjen var nede. Skal også sies at vi dro for å anmelde tyveriet av mobilen til Erika på politistasjonen, for den var sporløst forsvunnet. Helt til vi fant den i lommen min en del timer senere. Godt fornøyd med nyttårsaften var vi begge to, og jeg avsluttet kvelden med en tørr nudelpakke jeg hadde bøffa fra svenskene. Festmåltid det.
3.Januar stod vi opp klokken 6. Eller, jeg stod faktisk aldri egentlig opp, i og med at jeg hadde døgnet. Vi dro å hentet Martin Og Chris på flyplassen. RL var excited for å se kjæresten sin for første gang på 2 mnder. Det tok litt tid med venting før de kom. Chris kom først, fordi martin hadde blitt stoppet i tollen.
Fram til 8. Januar visste vi de rundt på Bondi Beach, Bondi junction og generelt nærområdet. Vi chillet på stranden og surfet og hadde det bra. Tidlig Torsdag 8. januar dro jeg og Randi-Lise inn til King's Cross, til Avis og hentet leiebilen vi hadde booket noen dager tidligere. En hvit Toyota Corolla som vi snart skulle tilbringe 250 mil i. King's Cross er ikke langt fra Sydney Central. Og det visste seg og bli spennende og kjøre igjennom storbyen sydney på FEIL side av veien, FEIL side av bilen med blinklysene på HØYRE side av rattet. Weird.
Andreas: «Ok, korr ska æ no?»
RL: «Eh, nedover der!»
Andreas: «Okey, dette er rart, ok, ned her?»
Jeg ''blinker'' meg ned til høyre med å sette på vindusviskerene.
RL: «Ok, husk no! Venstre side. Venstre side»
Andreas «Yes, men dæven. Blinklyset e faen mæ på høyresia»
RL: «Du kjøre jæævlig langt t venstre no ass» Noe jeg hørte x antall ganger på vei hjem, ofte med litt hyling og stressing.
Artig synes jeg iallefall, RL var nervevrak. Men hun lærte seg å slappe av ganske fort. Senere den kvelden, rundt klokken 8. Hadde vi ingen ting planlagt, men bestemte oss for å se hvor veien førte oss. The road was ours. Etter lang kjøring nordover, og 7 timer senere, altså klokken 3 på natten, stoppet vi midt i ødemarken på et motell. Duru duru duru. Motellet kostet 140$ natten, altså ganske billig. Jeg hadde ikke truen på dette hotellet og så for meg camelspiders og 30cm lange skolopendere i sengen. Da vi kom inn visste det seg at det var et stort familierom, delt i 2 deler med dør imellom. 2 store rom, med 2 store bad og 3 store senger. 1 dobbelseng og 2 enkeltsenger. Vi sovnet før vi rakk å kese fadervår. Vi er fremdeles enig om at det var de beste sengene på hele roadtripen. RL: «det var dem beste sengern siden vi kom til fette australia ska æ fortell dæ».
Godt uthvilt dagen etterpå vendte vi nesa mot Byron Bay. Vi kom fram sent på kvelden, og rødlysende neonlys lyste «NO VACANCY» over hele Byron. Vi valgte å kjøre videre og tenkte at vi kunne dra til neste tett-sted, sove der for natten og så returnere til B-BAY. Kort kjøretur senere kom vi til et tett-sted jeg ikke husket navnet på. De motellene der lyste også «No Vacancy». De sendte oss videre til Tweed Heads. No Vacancy. Nytt tettsted. Guess what? NO Vacancy.
Vi tenkte at vi kunne ta Byron B på veien hjem istedet og dro mot neste destinasjon. Surfer's Paradise. Da vi kom til Surfers var alt fult med our beloved no vacancy-skilt. Vi kjørte og kjørte. Helt til Martin sa «Æ vedde tyve dollars på at neste skilt lyse No Vacancy». Jeg sa at jeg veddet ikke imot. RL kom med forslaget om at jeg og hun burde vedde imot, i og med at Martinyo er kjent for å ha dårlig med flaks. Vi veddet imot. Og guess what? 30Sek etterpå kom vi til et motell som lyste «Yes Vacancy». Går det an? Altså etter 50-60 motell som lyste No Vacancy fant vi et 30sek etter vi hadde veddet i mot Martin. Flaks i uflaks. Vi bodde den natten på et rent, men veldig rart dekorert motell-rom. Sølvroser og rar takpynt som hengt ned fra taken og helt til bakken i midten av rommet og greier. Yes yes.
Det jeg glemte å si var at på veien oppover så vi masse kenguruer, og bestemte oss for å stoppe bilen, dra ut og ta bilder av dem. That we did. Vi fant masse, masse kenguruer. Helt sykt syn å se ville kenguruer, og iallefall i den størelsen. Et par av de var over 2 meter høye og bakket ristet da de hoppet. Almost. Erke alle som kan si at de har vært på kenguru-jakt vel? =D
Vi kjørte videre for så å finne et motell nærmere selve byen surfer's paradise. Vi fikk et skikkelig fint hotellrom med vaksemaskin, kjøkken og alt. Vi badet i sjøen, tipper det var iallefall 25-26 grader varmt. Deilig. Senere på dagen sjekket vi vi ut byen, som ligner veeldig på Miami. By the way så hette stranden vi badet på også Miami Beach. Google it! Vi dro på Hard Rock Cafè, shoppet litt og dro på Dracula's House, et spøkelseshus, som var nokså skuffende. Senere på kvelden spiste vi en god biff, spilte minigolf og kjøpte pils og champiss og satt oss på stranden og kosedrakk litt. Det begynte plutselig å regne og vi ble nødt til å vende nesen mot hotellrommet. Er, motellrommet.
«Moffen! Æ fant en bedbug i senga mi!» var det første jeg hørte da våknet. «Hææ?» Var mitt beste svar. Jeg kjente det klødde. «Seriøst?» var follow-up. Ikke dette igjen? Senere på dagen, når alle stikkene hadde poppet ut fant vi ut at vi hadde mellom 80-100 stikk hver. Dvs. At mellom 80-100 bedbugs hadde kravlet og krypet over hele oss den natten. Deil. Har tatt bilder av min bitt-befenkte arm som jeg kan vise dere når jeg kommer hjem. Rareste var at hverken martin eller chris hadde fått noen bitt. Kanskje de lukta at vi hadd blitt bitt før?
Vi dro til Brisbane. Og fant et motellrom der også, ganske stort. 2 etasjer. 0 bedbugs, thank god. Morgenen etterpå dro vi til Australian Zoo. Steve Irwin og familien sin dyrepark. Der så vi krokodiller, klappet kenguruer og koalaer. Kuleste dyreparken jeg noen gang har vært på. Har masse, masse bilder. Etter det dro vi tilbake til Byron Bay. Hvor vi kom igjen på kvelden, men etter litt leting fant vi «Rainforest Resort» like utenfor byen. Vi badet i bassenget, dro og spiste mat, før vi la oss. Dagen etterpå stod vi opp 7. Jeg var oppe først og badet, må bare nevnes, for det er ikke ofte jeg er den første til å stå opp :D Grunnen til at vi stod opp så tidlig var pga. At planen var å hoppe i fallskjerm den dagen. Jeg, Martin og RL skulle hoppe fra 14,000ft. Men til min og Martins store skuffelse ble det bare RL som hoppet. Man kan ikke ha penger nok til alt heller. Men etter et par timer venting og pain, hvor jeg sterkt vurderte hvordan jeg kunne få til å hoppe klarte vi å unne RL kicket. Girl got balls. Hun kastet seg ut fra et fly 4267.2 Meter over bakken, (nesten) uten å vise nervøsitet. Iron face. Den kvelden skulle vi møte de jentene som vi har blitt godt kjent med neddi her, for de var også på trip oppover The gold coast. Vi satt utenfor vår white-trailer-trash hytte på campingplassen, med bildøra opp med musikk en liten stund mens vi drakk et par øl før vi dro videre på vors til jentene. Det var skikkelig koselig, men vi ble ikke med ut pga at vi var slitne og ville mest legge oss i vår white-trailer-trash hytte. Jeg sov faktisk overraskende godt i køye-senga. Tror ikke vi kan si det samme om Martin, som sov i bila. Vi bestemte oss for å vende tilbake oppover nord igjen, til Surfers Paradise, hvor vi egentlig likte oss best. Vi hadde planer om å dra på Casino på kvelden, og dra tidlig morgenen etterpå til en STOR vannpark vi hadde sett på veien til Brisbane tidligere. Casionet kom vi ikke inn på. «You need passport!». Men passet lå i leiligheten på Bondi Beach. Skuff.
TO BE CONTINUED
-Andreas 03:09 på natten.
Ja. Vi vet. Vi har vært elendige med blogginnlegg i det siste. Hva var det siste vi skrev om mon tro? La meg sjekke. Ah, okey.
La meg starte å fortelle om nyttårsaften. Vi startet kvelden på vorspiel til jentene på Atlantic Private Hotel. Jeg hadde dress. Randi-Lise hadde svart kjole. Aaanyways. Nok boller og brus var kjøpt inn for kvelden. Jeg hadde kjøpt meg 3 flasker champiss for å poppe klokken 12 og dele med alle i nærheten, det òg cigar. 23$ cigar. Etter vorspielet tok vi taxier til George Street, gaten nærmest Darling Harbour, rett mellom brua og operahuset. Jeg dro i taxi med Stina, Øyunn og Erika. Stina hadde vi tydeligvis «Lämnat på McDONNELS». Mens Øyunn dro oss igjennom gaten overfullt med festglade folk i alle aldre fra alle verdens land.
Vi kom til plassen hvor vi skulle se fyrverkeriet 30-45 minutter før midnatt. Vi fikk ganske bra plasser og begynte å snakke med folkene rundt oss. Da klokken nærmet seg 12, tok jeg fram champiss og poppet og delte ut, som planlagt, til alle i nærheten. Bl.a et eldre par fra tyskland. Da jeg tok opp cigaren for å tenne den, ble jeg skumplet og mistet cigaren i den tett fulte folkemengden. Det var 23$ jeg aldri kommer til å se igjen. Erika hadde drukket for mye brus og ble dårlig, mens Øyunn forsvant. Fremdeles et mysterium hva som skjedde med hun. Eneste vi vet var at hun forsvant klokken 12, og var hjemme 5 på natten. En teori er at hun ble med det tyske paret på nachspiel. Det tror jeg.
Fyrverkeriet var, ubeskrivelig. Finnes vel ikke ord som kan beskrive det, heller ikke bilder. Man må være der og kjenne på stemningen. Det varte i 15 minutter. Etter det var det stopp og vi begynte å bevege oss inn i Sydney Downtown. Vi tok taxi fra Hyde Park hjem til Bondi Beach. Like før jeg kom hjem snakket jeg med min mor, hun ville snakke til jeg var trygt inn i leiligheten. Dere lurer sikkert på hva som skjedde med Randi-Lise? Vi feirer ikke klokken 12 sammen. Vi var i 2 forskjellige taxier, og møtested var elendig planlagt, og telefonlinjen var nede. Skal også sies at vi dro for å anmelde tyveriet av mobilen til Erika på politistasjonen, for den var sporløst forsvunnet. Helt til vi fant den i lommen min en del timer senere. Godt fornøyd med nyttårsaften var vi begge to, og jeg avsluttet kvelden med en tørr nudelpakke jeg hadde bøffa fra svenskene. Festmåltid det.
3.Januar stod vi opp klokken 6. Eller, jeg stod faktisk aldri egentlig opp, i og med at jeg hadde døgnet. Vi dro å hentet Martin Og Chris på flyplassen. RL var excited for å se kjæresten sin for første gang på 2 mnder. Det tok litt tid med venting før de kom. Chris kom først, fordi martin hadde blitt stoppet i tollen.
Fram til 8. Januar visste vi de rundt på Bondi Beach, Bondi junction og generelt nærområdet. Vi chillet på stranden og surfet og hadde det bra. Tidlig Torsdag 8. januar dro jeg og Randi-Lise inn til King's Cross, til Avis og hentet leiebilen vi hadde booket noen dager tidligere. En hvit Toyota Corolla som vi snart skulle tilbringe 250 mil i. King's Cross er ikke langt fra Sydney Central. Og det visste seg og bli spennende og kjøre igjennom storbyen sydney på FEIL side av veien, FEIL side av bilen med blinklysene på HØYRE side av rattet. Weird.
Andreas: «Ok, korr ska æ no?»
RL: «Eh, nedover der!»
Andreas: «Okey, dette er rart, ok, ned her?»
Jeg ''blinker'' meg ned til høyre med å sette på vindusviskerene.
RL: «Ok, husk no! Venstre side. Venstre side»
Andreas «Yes, men dæven. Blinklyset e faen mæ på høyresia»
RL: «Du kjøre jæævlig langt t venstre no ass» Noe jeg hørte x antall ganger på vei hjem, ofte med litt hyling og stressing.
Artig synes jeg iallefall, RL var nervevrak. Men hun lærte seg å slappe av ganske fort. Senere den kvelden, rundt klokken 8. Hadde vi ingen ting planlagt, men bestemte oss for å se hvor veien førte oss. The road was ours. Etter lang kjøring nordover, og 7 timer senere, altså klokken 3 på natten, stoppet vi midt i ødemarken på et motell. Duru duru duru. Motellet kostet 140$ natten, altså ganske billig. Jeg hadde ikke truen på dette hotellet og så for meg camelspiders og 30cm lange skolopendere i sengen. Da vi kom inn visste det seg at det var et stort familierom, delt i 2 deler med dør imellom. 2 store rom, med 2 store bad og 3 store senger. 1 dobbelseng og 2 enkeltsenger. Vi sovnet før vi rakk å kese fadervår. Vi er fremdeles enig om at det var de beste sengene på hele roadtripen. RL: «det var dem beste sengern siden vi kom til fette australia ska æ fortell dæ».
Godt uthvilt dagen etterpå vendte vi nesa mot Byron Bay. Vi kom fram sent på kvelden, og rødlysende neonlys lyste «NO VACANCY» over hele Byron. Vi valgte å kjøre videre og tenkte at vi kunne dra til neste tett-sted, sove der for natten og så returnere til B-BAY. Kort kjøretur senere kom vi til et tett-sted jeg ikke husket navnet på. De motellene der lyste også «No Vacancy». De sendte oss videre til Tweed Heads. No Vacancy. Nytt tettsted. Guess what? NO Vacancy.
Vi tenkte at vi kunne ta Byron B på veien hjem istedet og dro mot neste destinasjon. Surfer's Paradise. Da vi kom til Surfers var alt fult med our beloved no vacancy-skilt. Vi kjørte og kjørte. Helt til Martin sa «Æ vedde tyve dollars på at neste skilt lyse No Vacancy». Jeg sa at jeg veddet ikke imot. RL kom med forslaget om at jeg og hun burde vedde imot, i og med at Martinyo er kjent for å ha dårlig med flaks. Vi veddet imot. Og guess what? 30Sek etterpå kom vi til et motell som lyste «Yes Vacancy». Går det an? Altså etter 50-60 motell som lyste No Vacancy fant vi et 30sek etter vi hadde veddet i mot Martin. Flaks i uflaks. Vi bodde den natten på et rent, men veldig rart dekorert motell-rom. Sølvroser og rar takpynt som hengt ned fra taken og helt til bakken i midten av rommet og greier. Yes yes.
Det jeg glemte å si var at på veien oppover så vi masse kenguruer, og bestemte oss for å stoppe bilen, dra ut og ta bilder av dem. That we did. Vi fant masse, masse kenguruer. Helt sykt syn å se ville kenguruer, og iallefall i den størelsen. Et par av de var over 2 meter høye og bakket ristet da de hoppet. Almost. Erke alle som kan si at de har vært på kenguru-jakt vel? =D
Vi kjørte videre for så å finne et motell nærmere selve byen surfer's paradise. Vi fikk et skikkelig fint hotellrom med vaksemaskin, kjøkken og alt. Vi badet i sjøen, tipper det var iallefall 25-26 grader varmt. Deilig. Senere på dagen sjekket vi vi ut byen, som ligner veeldig på Miami. By the way så hette stranden vi badet på også Miami Beach. Google it! Vi dro på Hard Rock Cafè, shoppet litt og dro på Dracula's House, et spøkelseshus, som var nokså skuffende. Senere på kvelden spiste vi en god biff, spilte minigolf og kjøpte pils og champiss og satt oss på stranden og kosedrakk litt. Det begynte plutselig å regne og vi ble nødt til å vende nesen mot hotellrommet. Er, motellrommet.
«Moffen! Æ fant en bedbug i senga mi!» var det første jeg hørte da våknet. «Hææ?» Var mitt beste svar. Jeg kjente det klødde. «Seriøst?» var follow-up. Ikke dette igjen? Senere på dagen, når alle stikkene hadde poppet ut fant vi ut at vi hadde mellom 80-100 stikk hver. Dvs. At mellom 80-100 bedbugs hadde kravlet og krypet over hele oss den natten. Deil. Har tatt bilder av min bitt-befenkte arm som jeg kan vise dere når jeg kommer hjem. Rareste var at hverken martin eller chris hadde fått noen bitt. Kanskje de lukta at vi hadd blitt bitt før?
Vi dro til Brisbane. Og fant et motellrom der også, ganske stort. 2 etasjer. 0 bedbugs, thank god. Morgenen etterpå dro vi til Australian Zoo. Steve Irwin og familien sin dyrepark. Der så vi krokodiller, klappet kenguruer og koalaer. Kuleste dyreparken jeg noen gang har vært på. Har masse, masse bilder. Etter det dro vi tilbake til Byron Bay. Hvor vi kom igjen på kvelden, men etter litt leting fant vi «Rainforest Resort» like utenfor byen. Vi badet i bassenget, dro og spiste mat, før vi la oss. Dagen etterpå stod vi opp 7. Jeg var oppe først og badet, må bare nevnes, for det er ikke ofte jeg er den første til å stå opp :D Grunnen til at vi stod opp så tidlig var pga. At planen var å hoppe i fallskjerm den dagen. Jeg, Martin og RL skulle hoppe fra 14,000ft. Men til min og Martins store skuffelse ble det bare RL som hoppet. Man kan ikke ha penger nok til alt heller. Men etter et par timer venting og pain, hvor jeg sterkt vurderte hvordan jeg kunne få til å hoppe klarte vi å unne RL kicket. Girl got balls. Hun kastet seg ut fra et fly 4267.2 Meter over bakken, (nesten) uten å vise nervøsitet. Iron face. Den kvelden skulle vi møte de jentene som vi har blitt godt kjent med neddi her, for de var også på trip oppover The gold coast. Vi satt utenfor vår white-trailer-trash hytte på campingplassen, med bildøra opp med musikk en liten stund mens vi drakk et par øl før vi dro videre på vors til jentene. Det var skikkelig koselig, men vi ble ikke med ut pga at vi var slitne og ville mest legge oss i vår white-trailer-trash hytte. Jeg sov faktisk overraskende godt i køye-senga. Tror ikke vi kan si det samme om Martin, som sov i bila. Vi bestemte oss for å vende tilbake oppover nord igjen, til Surfers Paradise, hvor vi egentlig likte oss best. Vi hadde planer om å dra på Casino på kvelden, og dra tidlig morgenen etterpå til en STOR vannpark vi hadde sett på veien til Brisbane tidligere. Casionet kom vi ikke inn på. «You need passport!». Men passet lå i leiligheten på Bondi Beach. Skuff.
TO BE CONTINUED
-Andreas 03:09 på natten.
mandag 5. januar 2009
Happy new year !
Hei,
Klokken er nå 3 på natten. I morgen skal vi opp tidlig. «Ikke legg deg så sent, Andreas. I morgen skal tidlig opp» var Randi-Lises siste ord før hu la seg. Jeg er trøtt og vet jeg burde ha sovet nå, men jeg følte meg så inspireRAD som svenskene ville ha sagt. Eller kanskje ikke. Er faktisk ufattelig dårlig i svensk. Men ja, følte meg inspirert til å skrive et blogginnlegg.
I de siste blogginnleggene har vi, uten å ha lagt merket til det selv, satt mye fokus på de negative tingene som har skjedd. Etter en samtale med Åke på msn før i kveld, hvor han påpekte dette tenkte jeg å få fram det som er bra med Australia og Bondi Beach.
Som dere vet bor vi i en leilighet på Bondi Beach. 8 minutter unnav stranden. En vanlig hverdag for oss er at Randi-Lise våkner før meg, venter ltt og vekker meg og får meg med på stranden. Jeg er vanskelig å få opp om morgenen og sover lenge om ingen vekker meg, så jeg synes synd på Randi-Lise der. Det pluss alt rotet mitt. Men det er en annen historie. Etter vi har stått opp bruker jeg litt tid før jeg er klar, på å smøre meg inn med solkrem for eksempel. Som regel tar vi med surfebrettene nedover. Ikke altid. Men ofte. Så går vi innom den lokale butikken her. Beach Road Supermarked. Der kjøper vi noe frokost før vi går videre til stranden. Er det bra bølger, surfer vi. Om ikke, bader vi. Ut i vannet er vi uansett. Vi bruker å være et par timer på stranden før vi drar tilbake. Når vi kommer hjem bruker vi å dusje for å få vekk alt saltet fra kroppen, og sanden fra håret, ørene og undertøyet. Sand kommer seg bokstavelig talt overalt. Og ikke bare litt sand, men imponerende mye sand.
Klokken klatrer fort mot fem-seks på kvelden og tid for mat. Som regel lager vi taco. Taco er billig, lett å lage, går fort å lage, og minimalt å vaske opp etterpå. 1 kg kjøtt her koster mellom 3 til 6 dollar, kommer an på tilbudet den dagen. Altså 15-30 k pr kg. «Bellig». Som fast-kunde Jan fra bunnpris ville sagt. På kveldene ser vi enten på tv, film, kino eller ute å feste litt. Som regel film. Svenskene leier mye film, og titter alltid på film. Og det er jo bra, for da slipper vi å kaste bort penger på film. Og det er faktisk ganske koselig å sitte en stor gjeng foran tvn med godteri og kos å se på film. Minner meg litt om filmkveldene hjemme. Sett bort ifra «Oh shit!» som er Tobias' favoritt utrykk under film.
Foresten så har Martin, kjæresten til Randi-Lise, for de som ikke visste det, kommet til Australia på besøk. Så hun er nå helt i hundre. Var. Han og han HAN reiser med. 50% «han» i èn setning. Ganske mye. Aaaanyways, surfekurset er 10 timer bussreise unna her, så de blir borte 2 dager, men de har jo 13 dager sammen etter det. Så det skal nok gå greit.
Nå tar Bjørn Eidsvåg av på ipoden. «Visst eg ber på mine kner, visst eg lover deg solskinn og 'NOE', visst eg gir deg alt du vil ha, vil du da bli glad» tror jeg han synger. Jeg hører på Bjørn Eidsvåg når jeg skal sove nemelig, maks avslappende musikk. Jeg liker faktisk et par av sangene også. Mange av de faktisk.
Fikk telefonsamtale fra min kjære mor tidligere i kveld, hvor jeg fikk fortalt at militæret har pushet fram innkallelse min fra 20. april Bodø til 26. mars stavanger. Det kom jo som litt sjokk, men vi får se hva vi gjør med den saken. Stay tuned, sier jeg bare.
Randi-Lise kommer med nyttårsaften i morgen med bilder og alt !
-A n d r e a s :D
Klokken er nå 3 på natten. I morgen skal vi opp tidlig. «Ikke legg deg så sent, Andreas. I morgen skal tidlig opp» var Randi-Lises siste ord før hu la seg. Jeg er trøtt og vet jeg burde ha sovet nå, men jeg følte meg så inspireRAD som svenskene ville ha sagt. Eller kanskje ikke. Er faktisk ufattelig dårlig i svensk. Men ja, følte meg inspirert til å skrive et blogginnlegg.
I de siste blogginnleggene har vi, uten å ha lagt merket til det selv, satt mye fokus på de negative tingene som har skjedd. Etter en samtale med Åke på msn før i kveld, hvor han påpekte dette tenkte jeg å få fram det som er bra med Australia og Bondi Beach.
Som dere vet bor vi i en leilighet på Bondi Beach. 8 minutter unnav stranden. En vanlig hverdag for oss er at Randi-Lise våkner før meg, venter ltt og vekker meg og får meg med på stranden. Jeg er vanskelig å få opp om morgenen og sover lenge om ingen vekker meg, så jeg synes synd på Randi-Lise der. Det pluss alt rotet mitt. Men det er en annen historie. Etter vi har stått opp bruker jeg litt tid før jeg er klar, på å smøre meg inn med solkrem for eksempel. Som regel tar vi med surfebrettene nedover. Ikke altid. Men ofte. Så går vi innom den lokale butikken her. Beach Road Supermarked. Der kjøper vi noe frokost før vi går videre til stranden. Er det bra bølger, surfer vi. Om ikke, bader vi. Ut i vannet er vi uansett. Vi bruker å være et par timer på stranden før vi drar tilbake. Når vi kommer hjem bruker vi å dusje for å få vekk alt saltet fra kroppen, og sanden fra håret, ørene og undertøyet. Sand kommer seg bokstavelig talt overalt. Og ikke bare litt sand, men imponerende mye sand.
Klokken klatrer fort mot fem-seks på kvelden og tid for mat. Som regel lager vi taco. Taco er billig, lett å lage, går fort å lage, og minimalt å vaske opp etterpå. 1 kg kjøtt her koster mellom 3 til 6 dollar, kommer an på tilbudet den dagen. Altså 15-30 k pr kg. «Bellig». Som fast-kunde Jan fra bunnpris ville sagt. På kveldene ser vi enten på tv, film, kino eller ute å feste litt. Som regel film. Svenskene leier mye film, og titter alltid på film. Og det er jo bra, for da slipper vi å kaste bort penger på film. Og det er faktisk ganske koselig å sitte en stor gjeng foran tvn med godteri og kos å se på film. Minner meg litt om filmkveldene hjemme. Sett bort ifra «Oh shit!» som er Tobias' favoritt utrykk under film.
Foresten så har Martin, kjæresten til Randi-Lise, for de som ikke visste det, kommet til Australia på besøk. Så hun er nå helt i hundre. Var. Han og han HAN reiser med. 50% «han» i èn setning. Ganske mye. Aaaanyways, surfekurset er 10 timer bussreise unna her, så de blir borte 2 dager, men de har jo 13 dager sammen etter det. Så det skal nok gå greit.
Nå tar Bjørn Eidsvåg av på ipoden. «Visst eg ber på mine kner, visst eg lover deg solskinn og 'NOE', visst eg gir deg alt du vil ha, vil du da bli glad» tror jeg han synger. Jeg hører på Bjørn Eidsvåg når jeg skal sove nemelig, maks avslappende musikk. Jeg liker faktisk et par av sangene også. Mange av de faktisk.
Fikk telefonsamtale fra min kjære mor tidligere i kveld, hvor jeg fikk fortalt at militæret har pushet fram innkallelse min fra 20. april Bodø til 26. mars stavanger. Det kom jo som litt sjokk, men vi får se hva vi gjør med den saken. Stay tuned, sier jeg bare.
Randi-Lise kommer med nyttårsaften i morgen med bilder og alt !
-A n d r e a s :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)