The boys are back in town!

Hei,

Har lenge nå tenkt å skrive en avsluttning på bloggen, men jeg har vært usikker på hva jeg skal skrive, og quite frankly, om noen i det heletatt kommer til å lese dette i og med vi er hjemme for lengst.

Detaljer har blitt litt defus, men, skal like vel fortelle litt om den siste tiden av vår 3 måneders reise jorden rundt. Fiji var, vel, ubeskrivelig. Har aldri opplevd en slik plass før, det er som man ser på bildene, bare finere. Mye finere. Det bildene ikke oppfatter er selve stemningen, den litt kjølende vinden og lyden av havet. Vi bodde i slike "Burs", som de ble kalt. Altså en hytte, rett på stranden. Været var bra, og vannet var varmt, enkelte dager var vannet så varmt ved vannkanten av det var PAIN.

Som dere kanskje har fått med dere på nyhetene, har det vært flom på Fiji. Grunnen til flommen var at hvert 3. år har de noe de kaller "Big tide", altså en stor flo. Så stor flo at vannet kommer langt innover. Samtidlig som the big tide regnet det, voldsomt. Det er vanligvis ikke noe problem, men når vannet stiger fra havet og landet oversvømmes av regn, sier det selv at det blir et problem. Så Fiji var veldig preget av naturkatastrofe, flere hus var ødelagt. Det tristeste vi så var kanskje en familie med små barn som hadde fått skylt bort halve jorden under huset, så huset stod og vippet. For første gang i mitt liv har jeg sett resultatet av en naturkatastrofe.

Anyways, det vi gjorde på Fiji var å spise god mat, slappe av i hengekøyene mellom palmene på den hvite stranden og ta alt med ro. Har aldri blitt så, ehm, peaceful, på en plass før. Det var godt. Dessuten så om man spør en tilfeldig Fijian person om hva klokken er, eller hvilken dato eller dag det er, så er det hly sansynlighet for at svaret du får er "IT`S FIJITIME", etterfulgt av et stort smil.

Da vi dro fra Fiji fikk vi klem av bartenderen, som var en litt større Hawaii-lignende kar i stor blomster-skjorte, hawaii-style. Han kom til å savne oss sa han.

Los Angeles, Lalaland, city of angels. Kjær by har mange navn right? Første vi synes om Fiji var at det var kaldt. 18 grader på dagen og, en del kaldere på kvelden. Første dagen i L.A bodde vi på Hacienda Hotel, ved LAX. Vi bestemte oss for å ta taxi inn til Hollywood, oh was that a mighty mistake. Det ble dyrt, husker ikke hvor dyrt, men så dyrt at det gjorde vi aldri igjen. Vi shoppet, dro på sighseeing, så hollywood skiltet, spiste god mat, så kjendisenes hus og koste oss egentlig mest. Skal jeg beskrive Los Angeles med et ord, så må det bli "HUGE". Alt er stort. Folk sier "I amerika er alt større", men man tror liksom ikke helt på det før man kommer dit selv og ser at ALT ER STØRRE. ALT.

Tiden fløy fort, og avstandene som var små på kartet, var.. vel. Ikke gå-avstand som vi stadig vekk prøvde oss på. Vi brukte blandt annet 1 1/2 dag på å ordne ny iPhone til meg. And that we did. Takk RL for at du holdt ut :D

På veien hjem gikk alt til karen i kjelleren. Etter å fløyet i sirkel rundt Heathrow for å få lande i 30min. Landet vi. For så å vente inni flyet 1 1/2 time på å få gate, før de etterhvert ga opp og kjørte ut "Remote stairs" til oss, og busser inn. Etter å
endelig ha kommet oss ut, og inn på flyplassen finner vi LANG KØ foran heisen, jeg skal til å si til RL: "RL, æ e glad vi itj ska opp den heisen", men før jeg rekker det ser jeg at de har stengt av rulletrappen grunnet en gammel dame som hadde slått seg øverst og skadet hodet. Vi fant deretter ut at flyet var kanselert.

"Yeah, your flight is canceled"
- "Riight, what do we do?"
"You need to go and speak with the scandinavian airlines, they might have a soulution, but you might get sended back here"

Greeat tenkte jeg. Men fly fikk vi, på ubestemt tid, så det var mye håpløs venting og konstant sjekking på tavlen om flyet vårt hadde fått en gate, eller i det heletatt et tidspunkt. "Delayed until 14.00" stod det. Klokken var 15:30.

Like etter det kom vi på flyet, jeg sov hele turen, og var glad da vi endelig landet på Gardemoen. Vi kom hjem 3 timer etter planen, og der var Mamma, og faren til RL.

All bagasjen var kommet fram, though surfebrettet mitt hadde blitt skadet på turen hjem, such a shame.

Livet etter turen har vært overaskende naturlig, iallefall for min del. Godt å komme hjem til hvor ting er litt mer lagt til rette for.

Takk til dere som har fulgt med hele tiden, men også til de som har lest litt.

-Andreas, for the last time.